United States or Papua New Guinea ? Vote for the TOP Country of the Week !


Kjolen var lysende løvgrøn skjørtet gik saa høit op, at den fyldige barm hævet sig som av et blomsterbæger. Og fløilslivet fik skinnende gylden glans i folderne; det var dypt utskaaret om den runde, blekbrune hals. Hun var meget mørk; under plyschhattens brune klokke faldt smaa kulsorte slangekrøller ned om de skjære, ferskenrødmende kinder.

Mine tomme Lommer tynged ikke mer, det var mig en Nydelse at være blank påny. Når jeg rigtig tænkte efter, havde disse Penge i Grunden kostet mig megen hemmelig Kummer, jeg havde virkelig tænkt dem med Gysen Gang Gang; jeg var ingen forstokket Sjæl, min ærlige Natur havde oprørt sig mod den lave Gærning. Gudskelov, jeg havde hævet mig i min egen Bevidsthed.

Endda var der en stund til solen kom. Men den graa husmasse dernede begyndte langsomt at straale ut farver det var som murene indenfra blev gjennemlyst av farverne paa en forunderlig maate nogen huser rødmet, til de var ganske rosenfarvede, og nogen gulnet og nogen hvitnet. Villaerne ute i Monte Marios mørke bakkedrag hævet sig skinnende ut fra brun græsvold og svarte cypresser.

De andre fulgte nysgjerrig efter ham, mens han strævet fremover mellem alle pytterne og hadde øinene med sig til alle kanter. De gik til de var omtrent midt i fordypningen. Der hævet bunden sig pludselig nogen fot i høiden og dannet en runding. „Det er vel en liten dam deroppe,“ mente Tony. „Vær ikke saa sikker paa det,“ svarte Longley. „Hvad mener De?“

«Ja at ikke Hinken sprak af sinne, det skjønner jeg ikkesagde Jonas om lidt. «Aa, du ved, han vilde nok helst givet mig en paa det andet øie ogsaa han. Men Hahn er svært ræd for skandaler, og det er nu ham, som har mest at sige i firmaet, saa Hinken fik bare tieAtter sænket tausheden sig over os. Det var en lang stund før Jonas hævet glasset: «Skaal karer

Idet de rettet sig op, satte gutterne i et glædesskrik. Det var Sir Ralph og Dale. Sir Ralph opfattet øieblikkelig situationen, hævet sin revolver og skjøt. Han som var ifærd med at slaa til Jack, slap pludselig sit vaaben og satte i et smerteskrik. Dale vilde støte til den mand som stod med revolveren færdig til at skyte paa Sir Ralph.

Den samme mand som hadde slaat Longley saa han styrtet om, kom nu bort, saa truende paa gutten og sa: „Faa dig til at snakke! Fort!“ Han hævet armen og saa paa anføreren som for at be om lov til at slaa til Jack. Men han rystet utaalmodig paa hodet. De hadde ikke tid til at bry sig mere med gutterne, som igjen blev kneblet og kastet ned paa gulvet.

Han vilde til at gaa bort fra vinduet igjen, da Jack grep ham i armen og ropte: „Se, der er han igjen!“ Longley vendte sig raskt og saa i den retning Jack pekte. Og nu var det ingen tvil om at der virkelig var en mand. Han var kommet ut fra træklyngen, de kunde tydelig se ham. Igjen hævet han armen og gjorde en vinkende bevægelse. „Hvad i alverden skal dette bety?“ spekulerte Longley.

Understellet hævet skroget 20 fot over jorden. Sir Ralph la ogsaa merke til at spidsen av baugen stak frem litt foran vingerne. Paa oversiden av gondolen, akkurat i forkant og mellem bæreflaterne, var en lav, klokkeformet kuppel. Det var styretaarnet, som var forsynet med smaa, tykke speilglasruter, forat man skulde ha fri utsigt til alle kanter.

Og til høire Haand man saae, liig en romersk Muurkorone hævet i det blege Blaa, Dovercastles gamle graae, tvertsafskaarne plumpe Bueskyttertaarne, saa Kastellet lignede en sachsisk Krone gammeldags, af hamret Jern, himmelfalden ned paa Fjeldet om dets Tindinger til Værn.