United States or Croatia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Presten fik ogsaa tale med den syke og meddele ham nadveren. „Jeg glemmer aldrig de øine han satte paa mig, da jeg hadde meddelt ham nadveren og anbefalet ham i den almægtiges arme,“ sa pastor Reierson. „Den nat døde manden og to dage efterpaa la vi ham til hvile paa en liten gravplads paa hans eget homestead.

O hvor synes vege denne Seierherres Arme, strakte ud kun til at lege, mens dog det Naturens Blod, som besidder varigst Varme, rinder fra hans Hjerterod!

Farvel, min elskede!“ sagde han stille og rakte Hænderne ud imod hende. Hun fo’r sammen, som om det var noget ganske uventet, der hændte. „Nej nej, endnu ikke!“ raabte hun angstaa, gaa endnu ikke!“ tilføjede hun bønligt. Han trak hende ind til sig og tog hende i sine Arme. „Jeg maa gaa! Jeg tør ikke blive længer!“ sagde han. „Farvel, Tania, min egen, min elskede!“

Naar jeg ned fra Stavnen saae, syntes jeg see hvide Arme, svaneduunbedækte Skuldre jublende at skynde paa... Tys! et Chor, afbrudt af Latter! Tys! et « Rule Britannia! Rule Britannia! Rule the waves! » syntes jeg dernedenfra i et Chor fra Munde hæves, som af Bølger fyldtes atter, saa det blev kun en Musik søde Brudstykker jeg fik.

Den var da, med respekt, og brav forrykt, om den effektuerte slige ordres. Nej, ser De, gode hode, hvad der fordres, det er motion for arme, ben og krop. Lig ikke her og glo i løvet op den lange dag; hugg ved om ikke andet. Det måtte også være rent forbandet, om ikke inden fjorten dage De for Deres gale nykker da var fri.

Naar hun fik sitte slik og krype sammen hos ham og hvile sig inde i hans arme, saa hadde hun det godt. Han var jo det eneste menneske i verden, som hadde tat hende paa fanget og varmet hende og gjemt hende og kaldt hende liten pike. Ja, han var det eneste menneske, som hadde staat hende virkelig nær. Saa skulde vel han ha hende .

Sit barn maatte hun holde utenfor den undergang, som hun nu visste kom . Og at det var slik, det kjendtes som et litet kjærtegn fra den døde lille, og det varmet hende og gjorde hende godt saa hendes legeme blev mykt og eftergivende et øieblik i hans arme. «Du er min det er min du er, Jenny ja ja jahvisket Helge ned over hende. Hun saa op i hans ansigt et øieblik.

Aa bare ikke den anden kom . Men han visste jo ikke, hvor hun bodde. Men han kunde træffe nogen og spørge . Aa Gunnar, Gunnar kom! Da vilde hun gaa like ind til ham, kaste sig i hans arme og be ham ta hende . For fra det øieblik, hun hadde møtt Helge Grams gulbrune øine, hadde hele den fortid, som var begyndt under de øines blik reist sig mot hende.

Da han slap hende, gik hun bort til bordet og bøiet sig over blomsterne. «Jeg faar lov at ta to og pynte mig med gjør jeg ikke det du? Aa jeg blir saa forkjælet Gert, naar jeg er hos digHun rakte hænderne ut efter ham. «Naar maa du gaa fra mig da Jennyspurte han, mens han kysset hendes arme ganske varsomt. Jenny sænket hodet litt. «Jeg maatte love at være hjemme til aftens du.

Gunnar Heggen visste ikke av, at han i sit hjertes grænsesløse uveir løftet sine arme mot himmelen og hvisket halvhøit med sig selv. Anemonerne, som han hadde plukket, holdt han endda i haanden, men han visste det ikke. Soldaterne paa kasernemuren lo av ham, men han saa det ikke.