United States or Guernsey ? Vote for the TOP Country of the Week !


Der gik ti Minutter, måske tyve, eller mer, jeg sad der stadig samme Plet og rørte ikke en Finger. Denne dumpe Døs var næsten som en Blund. hører jeg nogen komme i Trappen, jeg rejser mig og siger: »Det var Student Pettersen jeg har to Breve til ham«. »Han er hjemrejst«, svarer Konen. »Men han kommer tilbage efter Ferierne. Brevene kunde jo jeg tage, om De vilde

«Men i førstningen du da jeg adresserte alle brevene mine hjem til din mama spurte hun aldrig, hvem det var, som skrev slik til dig hver eneste dag?» «Nei da. Min mama er ikke slik.» « Min mamasa Helge pludselig heftig. «Mor er nu sletikke saa taktløs heller, som du vil ha til. Du er nu ikke retfærdig mot mor stakkar da jeg synes for min skyld kunde du la være at snakke slik om hende

«Ja han var jo bare sammen med Dem i det sidste i de sidste brevene sine nævnte han aldrig, han hadde været sammen med andre ialfald. Forresten sværmet han nok først for en liten frøken Jahrmann, synes jeg, jeg forstod?» «Min veninde frøken Jahrmann ja i begyndelsen var der en hel del av os, som var meget sammen. Men nu paa slutten var frøken Jahrmann saa optat av et større arbeide

Jeg satte mig ned Stedet, satte mig det bare Gulv, dump træt, slagen af Forkommenhed. Jeg gentager mekanisk et Par Gange: Rejst hjem! Rejst hjem! tier jeg ganske stille. Der var ikke en Tåre i mine Øjne, jeg havde ikke en Tanke og ikke en Følelse. Med opspærrede Øjne sad jeg og stirred Brevene, uden at foretage mig noget.

Jeg tager Brevene op fra Lommen, for med ét Slag at sætte Hans Pauli i Humør, når jeg kom ind. Han vilde vist ikke nægte mig denne Håndsrækning, når jeg forklared ham Omstændighederne, aldeles ikke. Hans Pauli havde stort Hjærte, det havde jeg al tid sagt om ham . . . . Døren fandt jeg hans Kort: »H. P. Pettersen, stud. theol. rejst hjem«.