United States or Macao ? Vote for the TOP Country of the Week !


Og bare det, at nogen ikke lar sig fornedre eller reducere av livet, synes jeg er nok til at gjøre en optimistisk. Vi skal ind hersa hun. «Dette ligner mere en Montmartrekneipe eller saant, synes jeg ikke sandtHelge saa sig omkring. Langs væggene i det bittelille lokale løp smale plyschbetrukne bænker. Der var smaa marmorborde, og paa disken brandt det under to store nikkelkokere.

Du vil ikke si, at nu du for alvor skulde begynde dit eget liv, saa kunde du ønske at belemre dig med mand og unger og hus og alt slikt, som bare vilde bli baand paa dig paa alle ender og kanter alt saant som bare vilde være i veien for dit arbeideJenny lo sagte. «Aa herregud jente!

Stockholm var saa dyr, og billig mat var vond, naar man ikke hadde lært noget saant og alt husarbeide gik saa tungt, naar man var blit saa idiotisk opdraget som hun.

Men han har tat det i sig, og han indrømmer, jeg hadde ret. Det var sjofelt baade av Kaasen og de hjemme at ville tvinge mig, fordi han hadde faat narret mig til den forlovelsen, da jeg var sytten aar og ikke visste, at det at gifte sig var andet end saant som staar i disse fordømte bachfischbøkerne.

«Jo det er nok sandtsa Gram. «Frøken Winge stod og hadde sluppet malerkassen sin i gaten, og saa hjalp jeg hende at plukke op » «Det er saant et litet eventyr, som du ikke har skriftet for din kone altsaa » fru Gram lo sterkt. «Jeg hadde ingen anelse om, at dere to var kjendt fra førGram lo ogsaa: «Frøken Winge lot ikke til at kjende mig igjen.

Naar vi allikevel maa reise hjem saa snart. Det vilde vel være at saare din mor og saant et hastverksgiftermaal ikke sandtJenny tidde. Det hadde aldrig faldt hende ind, at hun skyldte sin mor regnskap for sit giftermaal saalitt som moren hadde spurt hende om at gifte sig igjen. «Ialfald. Jeg vet, det vilde saare mine forældre. Jeg er ikke glad for det, Jenny men jeg vet, det vilde.

Jeg maa nok be Dem omforladelse.» «Men kjære frøken Jahrmann!» «Jo. Men jeg var syk. Aa De kan tro, jeg fik skjend av Jenny. Men jeg hadde fortjent det.» «Kjære, det var jo mig, som trængte mig ind paa dere. Men det var det jeg saa dere, og jeg hørte, dere snakket norsk det var saa fristende at forsøke og snakke med dere.» «Uf ja. Det kunde været saa moro saant et litet eventyr.

Billedet malte jeg, mens vi var sammen det av Cesca og. Det fra Stenersgaten nede hos dig, mens jeg ventet paa ham. Jeg har ingenting gjort siden. Uf ja. Saa Helge arbeider igjen han .» «Det er jo rimelig, kjære dig, at saant sætter dypere spor hos en ung kvinde .» «Aa ja ja ja ja kvinde ja. Det er jo det, som er hele elendigheten. Gaa omkring sturen og doven lut doven!

Og de billederne jeg har gjort derfra sier de er gode, og Lennart og jeg har hat det saa deilig der, nu er vi venner altid, og naar han synes jeg er rar nu, saa bare kysser han mig og sier jeg er en liten sjøjungfru og saant pent og med tiden saa gror jeg nok helt fast hos ham . Men nu er vi altsaa i byen igjen og reisen til Paris blir intet av dennegang og det samme kan det være.