United States or Saint Lucia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Gendarmen fyrede, men traf ikke, idet han uafladeligt blev trukken frem og tilbage af Klein, som han endnu ikke havde sluppet. Andrey tvang sin Hest ind paa ham og truede med at trampe ham ned.

Han tok voldsomt om hende. Om hendes lænder og hendes skuldre. Men hun kom til at skjælve i det samme hun hadde sagt det. Hun visste ikke selv, hvorfor hun var blit ræd hun vilde ikke blit det. Hun angret i det samme nu, at hun hadde gjort en bevægelse, som hun vilde ut av hans haarde favntak. Men da hadde han alt sluppet. «Nei, nei. Jeg vet jo det er umulig

Hvor du er vidunderlig deilig, Jenny . Nu er du min. Nu blir det godt igjen altsammen ikkesandt. Aa jeg elsker dig . Du er træt? Nu skal du sove nu gaar jeg. Jeg kommer op til dig i formiddag . Sov godt, søte elskede Jenny min. Er du saa træt?» «Ja svært træt HelgeHun laa med halvaapne øine og saa mot det bleke morgenlys, som Helge hadde sluppet ind av skodderne. Saa kysset han hende.

End om man hadde git den sum direkte ind i menighetskassen og sluppet alt dette stræv. Der begyndte at bli adskillig misnøie og pastor Setun fik naturligvis skylden; ti han hadde begyndte med dette, syntes folk. Værst blev det dog nat til torsdag, den fjerde dag. Da kom der et voldsomt regn. Det rent høljeregnet.

Men herregud hun hadde jo git ham, saalænge hun kunde. Gert hadde været lykkelig, den tid det varte. Og han var ialfald sluppet ut av det fornedrende slaveliv med hende konen. Og hun hadde resignert for sig selv. Arbeide og ensomhet fik være hendes liv. Stryke ut disse maaneder av sit liv hadde hun visst, hun kunde ikke.

Men da han hadde set hende ligge der han hadde jo raset over det med, fortvilet . Han vilde jo ikke ha sluppet hende allikevel. Hvad hun hadde gjort han vilde frikjendt hende hjulpet hende, budt hende sin tillid, sin kjærlighet endda.

«Jo det er nok sandtsa Gram. «Frøken Winge stod og hadde sluppet malerkassen sin i gaten, og saa hjalp jeg hende at plukke op » «Det er saant et litet eventyr, som du ikke har skriftet for din kone altsaa » fru Gram lo sterkt. «Jeg hadde ingen anelse om, at dere to var kjendt fra førGram lo ogsaa: «Frøken Winge lot ikke til at kjende mig igjen.

Hvorledes kunde nogen paa en naturlig maate være sluppet fra et slikt sammenstøt? Det var et mirakel, altsaa; det var den eneste forklaring.