United States or Australia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Far maatte kaste lyset længere ind paa øen, mens Dale styrte aeroplanet langs stranden. Om et par minutter hadde lyskasteren fundet frem en samling smaa firkanter. De lignet mest dominobrikker med sorte prikker; men vi kom snart efter at det var en klynge enetages huser som laa i den ene ende av en rydning i skogen. De sorte prikker var vinduer og dører.

Men hun blev glad i ungen især da Vesle-Ingeborg blev over aaret og var den søteste, svarteste lille tatertroll, man kunde tænke sig og moren hadde et nyt spædbarn. Egentlig hadde hun aldrig hat nogen følelse av, at Bernerungerne var hendes søskende. De lignet aldeles sin far.

Men han tænkte tanken med forunderlig glæde, fordi disse gater og huser, som lignet det, han hadde drømt om, var en likesaa paatagelig realitet. De kom ut paa en aapen plads, hvor solen bakte hvitt og blidt efter turen gjennem de smaa gater med den klamme, stinkende luft.

Og her hang det med sine brukkede vinger og lignet en saaret kjæmpefugl. Men det var ikke aeroplanets stilling som fik de forreste mænd til uvilkaarlig at stanse med et pludselig skrik. De hadde alle frygtet det værste for flyveren, et slikt sammenstøt syntes det umulig at han kunde ha undgaat døden. Derfor kunde de ikke tro sine egne øine, men styrtet videre mot skuret.

Og for tiden var Heggen, som Helge hadde hørt skulde ha et temmelig letfængelig hjerte, sterkt optat av en ung dansk sykepleierske, som laa i Rom med en gammel dame, hun passet. Det var hendes rødmen, som han syntes var saa underlig det lignet hende saa litet. Den aften kom Fransiska hjem, før han gik.

Jenny steg op et par trappetrin og løftet en snip av et dørforhæng, som lignet en slunken madras. De stod inde i en bitteliten kirke. Der brandt lys paa alteret. Skjæret brøtes mangfoldig paa monstransskapets glorie av messingstraaler, flimret urolig i staker og metalting og gjorde papirroserne i alterets vaser blodrøde og guldgule.

Han gik omkring og fortalte mig baade det ene og det andet for at vise mig for en framifraa jente hun var, denne frøken Jensen. Hun var datter til gamlekjæresten hans, og hun lignet sin mor op ad dage. Og hun var saa gjild, at der var ikke maade paa det. Jeg ved ikke alt det sludder han vræket af sig. Der gik to og der gik tre dage og hele ugen. Jentungen saa vi ingenting til.

Hun hadde gjort sig et billede av hans hjem og hans mor efter det, han hadde fortalt. Og moren med det vakre ansigt, som lignet Helge paa fotografiet, hadde hun syntes synd om. Hun, som manden ikke var glad i, og som hadde elsket barna sine slik, at de reiste sig og gjorde oprør, vilde ut og væk fra denne tyranniske morskjærlighet, som ikke taalte, de var andet end hendes barn.

Et sted stod en gammel mand og kokte smultebakkelse paa en ovn, som lignet en asfaltovn. Jenny kjøpte av dem og bød Helge. Men han sa neitak pokker til pike og. Hun spiste av dem med god appetit han fik kvalme bare ved at tænke sig en av de fettdryppende boller mellem sine tænder endda med vermutsmaken i munden efter nattens diverse drikkevarer. Desuten, saa skidden den gamle manden var .

Og naar han var ute og skjøt, badet hun i isnende fjeldbækker og gik endeløse turer i den høstrøde vidden eller sat i stuedøren og strikket og drømte romantiske sæterjentedrømmer om en jæger, der lignet Berner betydelig, men var ganske ung og billedskjøn.