United States or Palestine ? Vote for the TOP Country of the Week !


Greven var gaaet, men Ellen stod endnu foran Ilden i den samme Stilling med Hovedet støttet paa sin Arm, i Lyset af Kandelabrerne. Hun havde egenlig aldrig tænkt meget paa sin Mands Søn. Kun i Ny og blev hans Navn nævnet, talt om ham var der sjelden blevet.

Og nu skulde dette fremmede Menneske paa tyve Aar komme her som Søn ... Det vilde ikke blive let sandelig ikke let. Ellen løftede Hovedet og mødte sit eget Billede i Speilet. Et Øieblik var hun blændet af sig selv. Hun betragtede Billedet nysgerrigt, som en fremmeds, og hun gav sig til at bevæge Hovedet, saa Lyset fra Kandelabrerne gled hen over hendes Hals og Hagen. Saa smilede hun.

Lige fra Stengrotterne til frem under Kandelabrerne, hvis Prismer lyste, var det kun ét vandrende, mudrende Myldr; og indefra, hvor man over Stimlen saa' Dirigenten med det hvide Bryst som en stor Dukke, søgte de forvildede Polkatakter ud over Hovederne, hvor unge Piger greb dem i Flugten og nynnede. Berg og Lange havde kæmpet sig frem gennem Stimlen til Divanens Trappe.

Der kom i den sidste Tid ofte denne Jagen over hende, en beklemt Uro, saa der ligesom lagde sig en klam Haand om hendes Hjerte; og Hvile fandt hun ikke nogensteds. Da hun hørte Carl, der kom tilbage, satte hun sig igen foran Ilden. -Sæt Dem her, sagde hun, De kan godt se ved Kandelabrerne, og det er afskyelig koldt ... Carl rykkede en lav Puf hen til Kaminen: Men hvad skal vi læse? spurgte han.

Hendes Højhed lod Kammerjomfruen tænde Kandelabrerne paa Kaminen. -Lad Hans Højhed Hertugen sige, jeg befinder mig ilde. -De kan gaa. Jeg behøver Dem ikke. Lakajen drev af i en af Gangene. -Men #hvor var I#, sagde Kammerjomfruen. -Paa Terrassen, Jomfru.... -Saa? Franz De er utaalelig ... Hvad vilde Hendes Højhed der? -Vi #gik#, siger Lakajen. -Gik? -Ja og stod som "Statuer"....