United States or France ? Vote for the TOP Country of the Week !


Gud har eders Sjeles Blod gydt i disse Planters Rod, saa jeg hvert Lineament seer i Blomsten velbekjendt, hører elskte Hjerters Banken, føler Pulsen, læser Tanken, seer bekjendte Øjnes Straaler i de fine Blomsterskaaler klart som nogensinde før. Ja, hvad Under Gud dog gjør!

Snart om vort hjem i blomsterflor skal spire en rosenhæk og venlige kærminder, som varsel for at tiden snart er nær, da du hvert fortidsminde hilse kan som ungdomsven, når det din sjæl besøger. CATILINA. Den tid, Aurelia? Jeg frygter, elskte, den ligger end i fremtids fjerne blå. Kort efter midnat vil vi bryde op; da blunder staden dybest i sin slummer, og ingen aner, hvor vi flygter hen.

Plumpe Menneskebeundring, som behøver Luft og Læber! Mere plump end Dyrs Forundring, der er taus og bly beskeden, krænker du i din Tilbeden, øder i Begeistringsheden; med din Elskovs vilde Brunst du din egen Elskte dræber: din tilbedte rene Kunst.

Altid standste den ved Døden, som var sikkreste Beretning; men med hvert et Morgengry vaagnede den ufortrøden som en ny og sikker Gjetning, der fløi ud paa Jagt paany. Sidste Gang Skjærsommertiden o! det er ei længer siden havde jeg min Francis ment med sin Elskte at forene.

AURELIA. Min elskte, er du her? Aurelia! AURELIA. Sig, har du ventet mig? Bort fra mig, kvinde! AURELIA. Catilina, tal! De mange mænd i våben ? Også du ? O du vil drage Ja, ved mørkets ånder, en lystig færd! Ser du, hvor sværdet blinker? Hedt tørster det; jeg går at stille tørsten. AURELIA. Mit håb, min drøm! Livsalig var min drøm! Og sådan vækkes jeg af drømmen CATILINA. Ti!