United States or Palestine ? Vote for the TOP Country of the Week !


Lidt efter sad de to Venner sammen paa en Restaurant. Maaltidet var ikke overdaadigt, men blot det ikke at søge til det sædvanlige Spisekvarter var dem en Fest. Hansen-Maagerup sad hensunken i en sagte snurrende Lyksalighed og drak bestandig paa sin Vens Velgaaende, mens denne udviklede sin Fremtids Planer.

Men kom Franz op i Salen igen, skreg Hungeren i ham. Og bleg bragte han Retterne frem og tilbage, mens han smagte dem paa sin tørre Tunge. Bag Døren, paa Trappeafsatsen stoppede han en Roulette i sin Mund, rev Benet af en Kylling og slubrede Sauce i sig af Skaalen, hastigt og sky. Hver Tirsdag Aften, naar han havde fri, klædte han sig paa, og han opsøgte en Restaurant, hvor han ikke var kendt.

Vi gik ind i en Restaurant for at spise til Aften, og forlangte Ale. »Prostsagde jeg og drak ham til, »det er dog en herlig Drik!« »Saamændbrummede Tydskeren og strøg et Par Draaber af Knebelsbarten »men jeg siger dog: Hvem der sad i »Drei Raben« med et godt Glas Spaten-Bräu foran sig, som jeg paa denne Tid af Døgnet har gjort mangen god Gang.« »De er kjendt i Dresdenfoer det ud af mig.

Han havde set Ekvipage efter Ekvipage rulle frem og Damerne stige ud og inde i Forsalen Kellnersværmen i deres sorte Kjoler og hvide Slips. Hvordan de bøjede sig over Damerne, og naar de tog Silkeslagene af deres Skuldre, og talte til dem hviskende og gik foran dem gennem Sale, straalende af Lys. Det vilde Franz være. Han skulde lære i en Restaurant i Schaumburgerstrasse.

Hun blev ved at holde Flyge under Armen og nødte ham undertiden til halvt om halvt at sætte i Løb. Foran paa Vesterbro gik de ind paa en Restaurant. Det store Lokale var overfyldt. Som et Vand med talrige Svømmere laa det elektriske Lys, blaanende i Tobakstaagen.

Noget klirrende faldt Glassene rundt i Franz' Ballie den Formiddag. Franz var tyve Aar, da han meldte sig i Jungfernstieg-Hotellet. Direktøren drejede sig paa Stolen og saá paa hans Hænder med de spidse Negle, mens han lod, som om han læste i hans Anbefaling. -Schön-—Eine dritte Stellung im Restaurant vacant. Sie können Morgen anfangen.

Jeg har kun været der én Gang før, og det var til Lunch, i Fru Carruthers Tid, med en eller anden af Ambassadørerne, og det er morsomt at komme paa en Restaurant om Aftenen. Jeg var mere nervøs, end jeg nogensinde i mit Liv havde været, men hvilken Situation var det ikke ogsaa. Lord Robert fruit défendu ! og Hr Carruthers empressé , og de skulde begge holdes indenfor de rette Grænser!