United States or Botswana ? Vote for the TOP Country of the Week !


Ane stod bag og talte om Svogren; hun vilde jo lade ham kore med varmt Ol nu det var svaert saa det gav at kore med varmt Ol nu. -Og saa saa'n Krovling, sagde Ane, han sku' vel faa Afsaetning da. -Ih nej, ih nej ih nej, Herregud Ane lob hen til det andet Vindue det er de Haardtsaaret' de er daekket te'.... Tine var der ikke mer. Hun stodte til Kroblingen paa Vejen, hun saa intet mer.

-Ja, nu har de sat Forligheden til sagde Kroblingen, der sad ved Ovnen bag Tine. Tine vendte sig hastig mod Svogren og saa angst paa ham: hans Ansigt, der var underlig fortrukket som en Dvaergs og de to Benstumper, der hang ned fra Saedet som to Byldter. -Aa-a, Gud, ja, stonnede hun sagte og sank ned paa Baenken. De horte Vognene komme naermere, som svaere Fragtlaes lod det taet i Vejen.

Nysgerrig var Kroblingen hoppet ud til sin Sten ved Vejen. Tine blev ved at staa med Gyldenlakkerne i sine Fingre: aa, den Jamren, der lod. Og der rullede Vogn paa Vogn forbi. Ane kom frem bag hende med de to paa Armen: -Ja, ja aa, ja de faar deres Kors nu; de vil faa deres Kors nu! Ih, nej, ih nej, se. Herre Gud, se, saa Blodet dripper.... Tine saa dem Vogn paa Vogn.

Kroblingen satte med sine Krykker over Gulvet til Vinduet. -Der er de, sagde Han: Se, Kuskene de gaar. Tine loftede Hovedet, bleg uden en Blodsdraabe: de laadne Heste trak den forste Vogn forbi. Hun rejste sig. Vinduernes Gyldenlakker rev hun til Side. Hun syntes kun, hun saa nogle hvide Ansigter gennem et flimrende Rodt hvide Ansigter ... af Fremmede, endnu af Fremmede. Sagte Jamren lod der.