United States or Syria ? Vote for the TOP Country of the Week !


Naar jeg vil, kan jeg være saa irriterende og ikke sige Folk det, de gerne vil vide, og det varede temmelig længe, før han fik fravristet mig de Kendsgerninger, som Fru Carruthers saa ofte havde slynget mig i Ansigtet, naar hun var vred, at stakkels Mamas Fader var Lord Brandreth og hendes Moder Vorherre maa vide hvem!

-De spænder Deres Kredit meget stærkt, Hr. Adolf, sagde han saa og saa' paa ham: Deres og Deres Fa'ers. Konferentsraaden legede med sin store Lineal og svarede ikke. Og Adolf sagde i en Tone, der blev endnu en Kende brøsigere ved Synet af denne Lineal, der gik irriterende frem og tilbage som en Perpendikel: Det er vel kun naturligt, Hr.

Helst vilde de alle i Lag med ham, og han saá dem ikke. Aldrig saa meget som et Blink, det mindste Skub hen mod Væggen i Gangene, et Knib i Armene ingenting. Aldeles som de slet ikke var Fruentimmer. Saadan var han; det var dog irriterende. Franz bemærkede dem slet ikke.

Man drikker den Aften ingen Moét, og man kjører ikke over la Condamine . Man driver et Par Gange op og ned ad Terrassen som Dagen forud, men Musiken gjør trist, og Maanen skinner irriterende, og man gaar tidligt tilsengs. Man gjør det hverken i det lyseste Humør eller med de venligste Følelser mod Tilværelsen.

"Jo værsgo'." Høg fik, tændte, "uh, det er dog nogle irriterende idiotiske Piger de er s'gu ikke, hvad man kalder absolut morsomme." Hoff svarede ikke og de gik videre. "Du véd maaske ikke, jeg er flyttet," sagde han saa, det kom noget dumpende. "Jo, jeg hørte det," de stod lige under en Gaslygte, Hoff saá op fra Brostenene. "Hvorfor har Du ikke talt om det?"

Jeg havde atter givet mig til at stirre paa det irriterende Portrait og gjentog i Tankerne mit Udbrud: »Hvad er du dog for en ækel, artistisk fordærvet og gjennemløiet KarlOg Fru Jagemann, der saae, hvor jeg var henne, skyndte sig høflig at indhente mig: Ja, det er et Portrait af min Minna, ser De nok, det ligner jo ogsaa næsten som et Photographi, ak Gud, ja! saadan Kunstfærdighed!

Skjøndt jeg egentlig fandt denne Bemærkning ganske træffende og ikke kunde lade være at trække paa Smilebaandet, var der noget saa Irriterende, ja overfor Minna endog Fornærmeligt ved den velbehagelige Smidsken, hvormed han ledsagede den, at jeg følte den mest levende Lyst til at gribe ham i Kraven og støde ham ned ad den store Trappe, som vi nu standsede ved.