United States or Nicaragua ? Vote for the TOP Country of the Week !


Fem minutter omtrent var han derinde, og da han kom ut igjen, saa han aldeles het ut. Frokosten stod paa bordet. „Naa, noget vigtig?“ spurte Dale.

Ja, men hvis der ikke er noget i det hele, saa vil dere vel ikke rive mig i filler for det?“ spurte Jack. De andre lo og gik for at faa frokosten istand. Kerr blev tilbake paa flyvemaskinen, da han paastod han fremdeles hadde noget at se over paa motorerne, mens alle de andre tok veien opover fjeldet igjen.

Over havet. Daggry 5te aug. Fremdeles over havet. Den samme dag, mens gutterne og Dale, som nu var blit dygtige kokker, holdt paa at tilberede frokosten, hørtes pludselig en skarp klokkeringning fra forkahytten. Sir Ralph styrte, og Kerr, som altid opmerksom paa sine motorers søvndyssende lyd, passiarte litt med Longley, som stod ved siden av ham.

GREGERS. Nej, det skal du nok mig til at tro. HJALMAR. Nej, for jeg har ikke godt af det. Og her er ingen sumpluft, som du udtrykker dig. I den fattige fotografs hjem er taget lavt, det ved jeg nok, og mine kår er ringe. Men jeg er en opfinder, du, og jeg er familjeforsørger tillige. Det bærer mig oppe over de små vilkår. Ah, der kommer de med frokosten!

Sir Ralph hadde efter frokosten sat Jack og Tony paa vakt i taarnvinduerne, og lovt en tokrone til den som først fik sjørøver-luftskibet i sigte. En halv times tid hadde de flittig brukt kikkerterne, da Dale, som da styrte, pludselig sa: „Hvad er det for en prik vi ser der mot horisonten ret frem?“ „Bare en damper,“ svarte Jack skuffet. „Ikke nogen tokrone at tjene denne gangen.“

GREGERS. Nu svarer jeg ikke mere. WERLE. Farvel da, Gregers. GREGERS. Farvel. Nu gik han jo? GREGERS. Ja. RELLING. Den frokosten, den gik da i vasken. GREGERS. Tag dig, Hjalmar; du en lang tur med mig. HJALMAR. Ja gerne det. Hvad var det, din far vilde? Var det noget om mig? GREGERS. Kom bare. Vi snakke lidt sammen. Jeg går ind og trækker frakken .

Sir Ralph hadde telefonert som en rasende og bilet adskillige ganger frem og tilbake mellem fabrikken og Kempston, nærmeste by, for at ordne med en stor vareautomobil som skulde bringe frem alt hvad de trængte av proviant. Den var nu ventende hvert øieblik. Efter frokosten skyndte de sig tilbake til aeroplanet.