Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 21. juli 2025
Pastor Setun ønsket at menigheten skulde uttale sig i den sak. W. U. Nelson forlangte ordet med engang og foreslog at man efterkom missionsraadets anmodning og indbød til et større missionsmøte. Forslaget blev understøttet og antat uten debat.
W. U. presenterte sig selv først for presten og siden gjorde han ham bekjendt med de andre diakoner fra Glenfield menighet. Pastor Johnson blev meget interessert og bad ham at de endelig maatte stanse indom i prestegaarden og faa sig middag før de kjørte hjem. Prestegaarden i Ottawa menighet var et splonkande nyt hus.
Torsdag den 4de juni var flere av menighetsfolkene fra Glenfield til byen for at hente tilreisende til femogtyve aars festen. Mange hadde venner og kjendte som skulde komme til møtet. Pastor Monrad skulde stanse hos N. B. Olson, som ogsaa skulde møte Malinda Anderson der kom hjem fra Iowa, hvor hun hadde holdt tre maaneders religionsskole den vaar.
Det blev ogsaa besluttet at samfundets formand skulde indbydes og alle prester der hadde betjent menigheten i kortere eller længere tid. Det blev ogsaa besluttet at man i forbindelse med femogtyve aars festen skulde ha et tre dages samtalemøte og at samfundets evangelist, pastor Martinus Pederson, skulde indbydes.
Paa eftermiddagen talte pastor Monrad paa engelsk. Han var en flytende taler i det engelske sprog, og de unge i menigheten vilde gjerne ha det engelske sprog. Om aftenen var der avslutningsfest med taler av flere.
Pastor Setun skrev at han ikke kunde komme den lange vei fra Vestkvsten til møtet. Og pastor Hatlem, som hadde betjent menigheten fra Rutherford county før man fik prest boendes i Glenfield, var død for mange aar siden. Tiden for møtet blev sat til den femte, sjette og syvende juni. Det traf sig slik at den det aar faldt paa søndag, og den skulde saaledes være møtets store dag.
Tilslut overrakte han nypresten paa menighetens vegne den vakre gave paa $350 som skulde brukes til indkjøp av møbler i deres nye hjem. Pastor Setun takket synlig rørt for gaven og bad om undskyldning, fordi han ikke kunde finde ord for at uttrykke sine følelser; desuten var baade han og hans hustru træt av den lange kjøretur med Nelson, sa han.
Da de saa var kommet sig op i pastor Skarpings „Chevrolet“ og fik kjøre ut over landeveien henimot Glenfield kirke var der smil paa ansigtene. „Husker du sidst vi kjørte ut av Glenfield-settlementet, mama,“ sa Reierson. „Da vi kjørte med „broncho“-ponierne og den gamle buggyen?“ „Aa! ja, jeg husker det nok, men jeg vil ikke tænke paa det nu,“ svarte Mrs. Reierson.
Han hadde været prest i Glenfield menighet i ti aar og hadde lært at elske folket og hadde været almindelig avholdt i nabolaget. Men nu var en ny tid oprundet, og det var i den nye tid at snakket om at presten burde slutte hadde begyndt at gaa iblandt folket og helst iblandt lederne i menigheten. Den nye tid tok sin begyndelse da pastor Reierson hadde været prest i Glenfield i otte aar.
Menneskene kan si mangt og meget om os og ikke mindst om Herrens tjenere, men hvad sier Herren? Herren har idag talt det sidste ord om pastor Reiersons liv og arbeide. Ved hans baare idag mindes vi at ogsaa vi engang skal staa der hvor Herren taler det sidste avgjørende ord om os. Det var to ting Herren sa om denne tjener: 1. Han var en god tjener og 2.
Dagens Ord
Andre Ser