United States or Switzerland ? Vote for the TOP Country of the Week !
Kandidat Warnes var ogsaa tilstede og talte paa sin inderlige og varme maate. Malinda Anderson sang flere ganger under møtet. Saa kom søndagsmøtets sidste og store dag. Det var en lys blank junidag med solskin og ganske varmt. Allerede tidlig paa morgenen begyndte folk at samles til gudstjenesten.
Da forsamlingen var opløst, kunde man se folk i smaa flokker ned igjennem kirken samtale. Malinda Anderson var nede ved døren og talte med folk om deres sjæls frelse, og student Skarping var omringet av en flok længere oppe i kirken som han samtalte med. Saaledes begyndte møterne og saaledes fortsatte de gjennem resten av adventstiden og gjennem hele julen.
Et lyst og vakkert eksempel er tegnet i de to unge troende: Martin Warnes og Malinda Anderson, som i konfirmationstiden fandt Herren og senere fandt hinanden for samliv og samvirke ute paa missionsmarken. Disse unge mennesker er som vaarbud om at vore menigheters troende ungdom vil fortsætte de gamles arbeide herhjemme og bære evangeliet længere frem til fjerne land og folk.
Mandag aften efter missionsmøtet sat der en ung kvinde paa en gravhøi utenfor Glenfield kirke. Det var Malinda Anderson. Hun hadde gaat dit ut i kveldingen for at tilbringe en stille stund ved sin fars grav.
Det var underlig for Glenfield menighet at høre vidnesbyrd fra to av sine egne barn. Underlig var det ogsaa for gamle pastor Reierson at høre sine egne konfirmanter vidne om det haab som var i dem. Da Malinda Anderson talte, grep det pastor Reierson slik, at han brast i graat. Ved slutningen av eftermiddagssessionen optoges offer til indremisjonen og der kom ind $143.52.
Miss Malinda Anderson var nu ogsaa kommet hjem fra bibelskolen i Belgrade, Iowa, og mens forsamlingen sat og ventet gik hun bort til orgelet og spilte og sang en sang. Hun hadde en skarp stemme og den skar igjennem forsamlingen naar hun sang: „Vend om, vend om til Herren, o! kom tilbake, du som gaar for Jesu regning et sorgens barn endnu.
Pastor George Lewis, som nu vikarierte i Ottawa menighet, mens pastor Carl Johnson var i Europa, holdt en kort tale. Det som imidlertid for Glenfield menighet var mest interessant var et vidnesbyrd fra student Martin Warnes og et fra Miss Malinda Anderson. Martin hadde nu tilbragt to aar i den forberedende avdeling ved presteskolen og Malinda hadde været ved bibelskolen i Belgrade, Iowa, i to aar.
Torsdag den 4de juni var flere av menighetsfolkene fra Glenfield til byen for at hente tilreisende til femogtyve aars festen. Mange hadde venner og kjendte som skulde komme til møtet. Pastor Monrad skulde stanse hos N. B. Olson, som ogsaa skulde møte Malinda Anderson der kom hjem fra Iowa, hvor hun hadde holdt tre maaneders religionsskole den vaar.
Hans hjerte var beklemt og hans sjæl var nedtrykt, men der var allikevel det samme dype alvor og djærvhet som der hadde været i hans forkyndelse disse ti aar han var prest i Glenfield. Efter gudstjenesten var der mange som vilde hilse og si farvel. En anden av pastor Reiersons konfirmanter, Malinda Anderson, som ogsaa hadde tjent som menighetens organist i mange aar, vilde tale med presten.
Sangkoret sang baade før og efter likprækenen og tilslut sang Malinda Anderson: „Den store, hvite flok vi se.“ Saa førtes liket ut og blev lagt til hvile under en stor „cottonwood“ paa Glenfield kirkegaard. Men da alle folk hadde fjernet sig, endog Reiersons familie, var der to unge mennesker som stod igjen ved sin forhenværende sjælesørgers grav. Det var Martin Warnes og Malinda Anderson.
Dagens Ord
Andre Ser