United States or China ? Vote for the TOP Country of the Week !


Ganske ung, sa frau Schlessinger, og hun smilte lurt: wundernett. Saa faldt det hende ind kunde det være Gunnar. Og hun stod op men saa kastet hun reiseplædet over sig, tullet sig i det og krøp ned i den dypeste lænestol. Frau Schlessinger vagget henrykt ut for at hente herren. Og førte Gunnar ind til Jenny og dvælte lykkelig smilende i døren et øieblik, før hun forsvandt.

Og hun fortalte om alle de lidelsesfæller av Jenny, som hun hadde hat i huset nu var baade den og den gift og hadde det godt ja! Hun hadde bodd der en maaned, da frau Schlessinger kom trillende ind, ophidset og straalende der var kommet en herre, som vilde hilse paa frøkenen. Jenny sat lammet av angst. Saa fik hun spurt hvordan herren saa ut.

Ak gud ja, visst hadde han været søt, den lille engelen, ja det var tungt nok. Sin mand hadde frau Schlessinger ogsaa mistet ja. Og der var mange av Jennys lidelsesfæller, som frau Schlessinger hadde hat i huset, og barna var døde ja nogen hadde været glad til, nogen hadde likefrem sat dem bort for at bli av med dem ja det var fælt, men hvad skal man si?

Gud velsigne og bevare barnet og dig; al lykke i verden ønsker jeg over dig og over det. Jeg holder saa usigelig meget af dig, du lille Jenny, som var min engang. Din hengivne Gert Gram. Men Jenny blev boende hos frau Schlessinger. Der var billig og hun visste ikke, hvor hun skulde gjøre av sig heller.

Frøkenen var jo saa ung endnu . Selv hadde frau Schlessinger mistet begge sine barn den lille Bertha, da hun var to aar, og Wilhelm, da han var fjorten saan kjæk gut . Og de var endda født i lovlig egteskap og skulde været hendes alderdoms støtte men denne lille her, han hadde jo da bare været en lænke om foten paa frøkenen frøkenen, som var saa ung og pen.

Hører du har et godt billede paa statens gratulerer med det. Mange hilsener fra din hengivne ven Nogen dage efter kom der en hel pakke med billetter. Jenny stavet sig igjennem endel skrivelser, prentet med frygtelige gotiske kraketær. Saa skrev hun til frau Minna Schlessinger i nærheten av Warnemünde og leiet fra femtende november, meddelte Gunnar sin bestemmelse og sa op hos fru Rasmussen.