United States or Burundi ? Vote for the TOP Country of the Week !


Monoplanet hadde svinget halvt om, og hvis de bare hadde løpet paa slet mark men her, paa disse stenene! Hvad var der saa andet at gjøre end at kaste sig overende og be om at bomben heller ikke denne gang maatte træffe dem? Monoplanet var kommet rundt, fløi endda litt lavere, og kom ubarmhjertig mot dem. Nu var det saa lavt at de hørte motorerne snurre like over sig.

Men nu var det værste over denne gang. Og deres egen flyvemaskine var nu betydelig nærmere. Der var ikke tid til at si et ord, de bare stønnet og fór videre. Saa fik de se monoplanet igjen svinge rundt for at komme foran dem. Siden det første angrep var mislykket, maatte de forandre stilling. Dale saa det, forstod, og ropte: „Endda fortere! hvis dere kan!“ Men det var det de ikke kunde.

Og den var for langt borte til at naaes med et skud. Og saaledes fløi de, forfølgeren og den forfulgte, idet de hele tiden steg høiere og høiere. Og saa, mens Dale stirret fremover, blev monoplanet borte. Det hadde naadd skybanken. Dale styrte videre, mens tankerne arbeidet: Hvilken vei vilde de andre flyve til høire eller venstre? Det syntes umulig at gjette sig til det. Men saa fik han en idé.

De fyrene paa monoplanet kunde likesaa godt bruke korkepistoler, saa haabløst er det for dem at faa stanset det angrepet med de vaaben de har,“ erklærte Sir Ralph. „Men hvor er nu vor skytter? Skulde det ikke nu være hans tur til at optræde, Dale? Jeg vil spørre ham i talerøret.“ De var nu bare 100 fot oppe, og fløi like over krigsscenen, idet Sir Ralph forlot vinduet og grep talerøret.

Monoplanet var nu blit synlig ogsaa uten kikkert; men nogen detaljer kunde de endnu ikke se med blotte øine. Bare Jack, som saa ualmindelig skarpt, utbrøt igjen, endda mer ophidset: „Jeg ser røkskyer nu, uten kikkert ogsaa. Jo, jeg gjør! Kan ikke du, Tony? eller Longley?“ Begge forsikret nei; men nu sa Sir Ralph bestemt: „Jack har allikevel ret.

Understøttet av Dale forsøkte Sir Ralph at gaa et skridt. „Benet er lammet,“ mumlet han. „Aa, forsøk en gang til,“ bad Dale, „nu er vi snart fremme.“ Men Sir Ralph kunde ikke; benet svigtet aldeles. „Løp selv, Dale,“ stønnet han, „saa vil jeg lægge mig ned og krype fremover.“ „Nei ikke paa nogen maate; jeg vil ha Dem med til flyvemaskinen!“ Imidlertid svinget monoplanet.

Dale glemte sin advarsel til de andre, og stoppet et øieblik for at se sig tilbake. Monoplanet var kommet ned til 500 fot, og styrte ret over dem. Men det var ikke dette faktum som fik Dale til at snappe efter veiret. Hans hurtige blik hadde opdaget at skyvedøren paa monoplanet var oppe, og at en mand lænet sig forover med utstrakt arm.

Lynsnart opfattet Dale situationen og ropte: „Øk farten, dere der foran!“ Pustende, pæsende og glidende fór alle videre. Men maalet var endnu langt borte. Og Dale ventet katastrofen hvert øieblik. „Flink gut,“ sa han opmuntrende til Tony, som sprang med kjæmpefart. Nu var monoplanet ret over dem.

Den sprutende ild fra monoplanet syntes nu næsten at være dem aldeles likegyldig, uagtet den ene efter den anden av dem sprat op for at falde livløs

De var ikke der for et øieblik siden.“ „Du har ret, det var de ikke,“ svarte Sir Ralph. „Men nu er mysteriet opklaret, Longley. Den flyvemaskinen blir angrepet av de indfødte. De har nu samlet sig ytterst i rydningen for at styrte mot dem, tænker jeg. Og de paa monoplanet søker at holde dem tilbake ved sine geværskud.“