United States or Burundi ? Vote for the TOP Country of the Week !


Andrey var en udmærket Skytte og agtede at gøre den mest mulige Brug deraf; men da han i dette Øjeblik saa en rødskægget Gendarm lægge en Slynge om Boris’ Arm, glemte han al Forsigtighed, gav sin Hest Sporene og red ind paa dem. Sergenten med den saarede Arm kom nu ilende til for at hjælpe sine Kammerater.

Den Stjerne, som dit Øje maaler, har ikke Morgenstjernens Straaler, der strengeligen, naar den daler, tilbage Aanderne befaler. O, Francis , elskte Francis , bliv! Jeg synge vil den Sang jeg kvad, da du til England kom tilbage fra Slaveskibene at jage. Min stolte, skjøndt en Jomfrus, Glæde, da glemte Kjærlighed at kvæde: kun Fædrelandets Priis den kvad.

Uten at der blev ytret en stavelse fortalte de hverandre historier, spurte om jagt og fiskeri, drøftet veir og vind og alt mulig andet bare ved hjælp av tegn. Fort Laramie var en god skole for Bill, og hvad han her lærte, glemte han ikke. Det varte heller ikke længe, før han fik bruk for det.

HJALMAR. Å nej tænk, at jeg skulde glemme det! HEDVIG. Nej, du vil bare narre mig, far! Å, det er skam af dig! Hvor har du det henne? HJALMAR. Jo sandelig glemte jeg det ikke. Men bi lidt! Jeg har noget andet til dig, Hedvig. Å mor, mor! GINA. Ser du; når du bare gir tid, HEDVIG. Det der? Det er jo bare et papir. HJALMAR. Det er spiseseddelen, du; hele spiseseddelen.

Og idet han glemte Stedet, Mængden, Faren, alt og kun gav efter for Øjeblikkets Indskydelse traadte han et Skridt frem og strakte begge Hænder ud imod hende.

GULDSTAD. Fast aldrig var vi enige; vi gav hinanden tidt det glatte lag; De stod som høvding for en stortænkt sag, jeg var kun en af døgnbedriftens menige. Og endda var det som en streng, der bandt imellem os, som tusend glemte sager ifra min egen ungdoms tankelager, De støved op og frem for dagen fandt.

Jeg beholdt naturligvis ikke Pengene, det kunde aldrig falde mig ind; jeg for min Part vilde ikke drage nogen Nytte af dem, det bød min bundærlige Natur imod . . . . »Hvor gjorde De af dem daJeg gav dem bort til en gammel, fattig Kone, hver Øre, måtte han vide; den Slags Person var jeg, jeg glemte ikke de fattige aldeles . . . .

Men idag, da jeg stod i Solhaugs stue, da forstod jeg mig selv tilfulde, forstod, at Margit var stolt en frue, men du den allerdejligste blandt ungmøer hulde. Der glemte hun bort både fader og moder; der glemte hun bort både søster og broder; hun glemte bort både himmel og jord, hun glemte sin gud og hvert kristent ord.

Nej; for kærligheden svinder dødens rædsler og dens nat. Ser du, tordenskyen viger; morgenstjernen vinker mat. Ser du, dagen kommer stor og varm! Følg mig, Catilina! Døden griber alt min barm. Grant jeg mindes nu min glemte drøm, hvordan hvælvets mørke spredtes af en stråle-strøm, hvordan barnerøster sang imod den unge dag.

Det var like selvfølgelig at man skulde ha været i Paris som paa Dronningen en kveld . For saanne var det sgu ingen sak at snakke om selvtillid . En smule kjærlighetssorg i Paris, som hun glemte i Rom, det var vel det værste, hun hadde prøvet . Og saa følte hun sig saa forbaskede kjæk og kry og voksen til at klare hele livet .