Vietnam or Thailand ? Vote for the TOP Country of the Week !
Oppdatert: 8. mai 2025
„Jeg har tænkt paa dette, jeg ogsaa,“ sa Longley. „Men jeg ræsonnerer som saa, Sir Ralph, at Deres stamfar var en meget utspekulert gammel mand. Han har ikke ment, at fordi om man hadde faat „nøklerne“ og var kommet til øen, saa skulde alt være klappet og klart da heller.
Sir Ralph fortsatte: „Og selv om de som har „nøklerne“, har overlatt sin hemmelighet til disse fyrene før vi naar de forskjellige stoppesteder, saa blir de nødt til ogsaa at gi os dem, naar de hører at vi har baade det rigtige stikord og ringen.“ Dale mente ogsaa, at dersom de bare kunde naa de andre igjen paa den sidste flyvning, saa vilde alt klare sig.
Men naar et familienavn utdødde, og „nøkkelen“ gik over til en mand med et nyt navn, maatte dette meldes til den som paa den tid var familiens overhode. Saa maa dere ogsaa vite, at ingen av de fire som har „nøklerne“, vet hvad betydningen av dem er. De aner ikke at det gjælder en skjult skat. De gjør simpelthen bare hvad deres forgjængere har instruert dem
Sir Ralph gjorde en pause for at faa tændt en cigar, fortsatte saa med et lettelsens suk: „Gudskelov, nu er jeg snart ved slutten av denne lange historie. Da min far overgav mig disse papirer, stod saken med hensyn til „nøklerne“ slik, at først maatte man til en sjøby som heter Murkat ved Onam-bugten i Arabien. Den mand som her har „nøkkelen“, heter Laroche og driver handel der ved kysten.
„Det er sandt, ja,“ svarte Sir Ralph. „Men det som forvirrer mig, er disse „nøklerne“ vore. „Giv agt paa solopgangen“ det lyder visselig poetisk nok. Men jeg skulde ønsket det hadde været en litt mere praktisk nøkkel! Hvorfra, f.
Efter frokost holdt Sir Ralph krigsraad i forkahytten. Han fremholdt, at da Schultz jo nu maatte ha forstaat at han ingen chance hadde til at faa „nøklerne“, maatte de se at sætte sig i hans sted og finde ut hvad han nu agtet at foreta sig.
Longley, som nu var omtrent sig selv igjen, erklærte at hvis han var Schultz, vilde han vente til de andre hadde faat „nøklerne“ og fundet skatten, og saa søke at røve den fra dem. „Ganske rigtig. Netop det tænker jeg de kjeltringerne vil gjøre,“ var Sir Ralph enig
Granit-Girdlestone brukte aar før han kunde faa alt arrangert som han vilde. Først gjorde han en hemmelig reise og skjulte selve skatten, som han efter mange overlægninger placerte paa en liten, ikke kartlagt ø i det nordlige Atlanterhav. Saa la han ivei med at sprede „nøklerne“ til at finde stedet rundt om paa de forskjelligste steder i verden.
„Har nu virkelig denne kjeltring av en opvarter alle disse oplysninger angaaende „nøklerne“? Er De viss paa det?“ spurte Dale. „Ja, alt hvad jeg har fortalt her, finder han i de stjaalne papirer.“ „Men han har altsaa ikke den originale ring. Det er jo en trøst,“ mente Longley. „Ganske vist,“ svarte Sir Ralph, „men kopien er aldeles lik originalen; jeg har nøie undersøkt dem begge.“
Alt hvad han vet, er sikkerlig bare hvorledes han skal finde frem til øen, og saa navnet paa et av de steder hvor „nøklerne“ er, nemlig det i Arabien. Jeg er viss paa at han maa ha hørt det, fordi en opdager som jeg kjender, nylig kom hjem fra en studiereise i Arabien, og fortalte at en mand som sikkert maa ha været vor tysker, hadde gjort en mængde forespørsler i en viss bys handelskvarter.
Dagens Ord
Andre Ser