United States or Comoros ? Vote for the TOP Country of the Week !
Thi tocht hlip svnder fardêl to-n-ende, uthâvede tha Johnjar immerthe an vnmin wêron with tha Phonisjar, alsa Nêarchus thêr selva nên bâs ovir bilywe ne kv. Intwiska hêde tham kêning navt stile nêst. Hi hêde sina salt-atha bâma kapja lêta ånd to planka mâkja. Thrvch help vsar timberljud hêder thêr of skêpa mâkad. Nw wilder selva sêkêning wertha, ånd mith êl sin hêr thju Gonga vpfâra.
Friso hêde fül sjan, bi orloch was er vpbrocht, ånd fon tha hrenkum ånd lestum thêra Golum ånd forstum hêder krek sa fül lêred ånd geth, as-er nêdich hêde vmbe tha ôra grêva to wêiande hwêr hi hjam wilde. Sjan hir ho-r thêrmith to gvngen is. Friso hêde hir-ne ôther wif nimth, thju toghater fon Wil-frêthe, bi sin lêve was-er vrste Grêva to Staveren wêst.
Thâ hja wel sêton wêron, tha wandeldon hjara kâpljuda skêne kâpre wêpne ånd allerlêja syrhêdon to fara vsa ysere wêpne ånd wilde djara huda, wêrfon in vsa suder landa fêlo to bikvma wêron. Men tha Gola fyradon allerhâna wla drochtenlika fêrsta ând to tyadon tha kadhêmar thêra thrvch todvan hjarar horiga manghêrtne ånd tha swêt hêd fon hjara fininnige win.
Al thissa skåta bâd hi tha Moder an, men thju Moder nilde nârne fon nêta. As er to lesta sa, that hju navt to winne wêre, gvng er nêi Walhallagara . Thêr was en fâm sêten, hjra nôme wêre Kât, tha inna wandel wrde hju Kalip hêten ut hawede that hjara vnderlip as en utkikbored farutståk. Thêrby heth er jêron hwilth to årgenisse fon al tham et wiston.
Thêrvmbe moton alle folkar thêr ût Frya sproten send hjara tonôma wêi werpa ånd hjara selva allêna Fryas bern jeftha folk hêta. Forth moton alle vpstonda ånd et Findas folk fon Fryas erv dryva. Nillath hja thåt navt ne dva, alsa skilun hja slâvona benda vmbe hjara halsa krêja, alsa skilun tha vrlandaska hêra hjara bern misbruka ånd frytra lêta, til thju thåt blod sygath inna jowre grêva.
To thisre stonde run tha wêre hju ut têre burch. Tham navt ne fljuchte, werth afmakad, ånd thêr fljuchte fvnd sin ende into tha polum fon et Krylinger wald. Thâ tha stjurar an da kreke lêjon was thêr en spotter fon ut Stavora mank, thêr sêide, Mêdêa mei lakkja, sa wi hyr ut hjra burch reda. Thêrvmbe håvon tha fâmna thju krêke Mêdêa mêi lakkja hêten.
Er liggen dientengevolge ruim twee eeuwen tusschen de beide afdeelingen van het handschrift. Van die Gôla lezen wij bl. 84: alsa hêton tha såndalinga prestera Sidonis. En op bl. 124: tha Gola jeftha Trowyda.
Anna Wolfamônath lêidon tha Dênemarka fon Fryas lând vnder-ne sê bidobben. Tha walda thêr bylda in wêron, wrdon vphyvath ånd thêr windum spel. Thet jêr åfter kêm frost inna Herdemônath ånd lêid ôld Fryas lând vnder en plônke skul. In Sellamônath kêm stornewind ut et northa wêi, mith forande berga fon ise ånd stênum. Tha spring kêm, hyf jrtha hjra selva vp. Ise smolt wêi.
Thêra, tham to mårka kvma, ne mügon navt ni wokeria, kvmath thêr svm, sa is-t thêra famna plicht hjam kånbêr to makjana in-vr thåt êlle lând, til thju hja nimmerthe kêren navt wrde to eng ampt, hwand soka håvath en gyra-lik hirte, vmbe skåt to garja skolde hja ella vrrêda, thåt folk, thjv moder, hjara sibben ånd tho tha lesta hjara selva.
Foppa, man fon Dunrôs, grêvetman ovir tha Sjvgon êlânda. Fif mel is-er sêkening wêsen. Thju burch Walhallagâra is vnder sin hod. Thit stand vppa tha wâgum et Fryasburch to Texland askrywen, thåt stêt âk to Stâvia ånd to Mêdêas blik. Thåt was Frya his dêi ånd to thêre stonde was et vrlêden sjvgun wâra sjvgun jêr, thåt Fåsta was anståld as folksmoder nêi Fryas jêrta.
Woord Van De Dag