United States or Tonga ? Vote for the TOP Country of the Week !


Bohémien'erne fra Firs drømmer ikke og sulter ikke, de gjør ingen gale Streger, de "gjør Forretninger". Ovre i Quartier latin har de sunget Visen, som nu er moderne der: C'est vingt-cinq francs, c'est vingt six francs, C'est vingt-sept francs cinquante, C'est ça qui est le vrai bonheur....

Men hvert Øjeblik, naar han strækker sin spærrende Cerberusarm ud og spørger qui cherchez vous ? lyder Passeer-Parolen Monsieur Coquelin ham i Øret, og han veed, at saa nytter der ingen Indvendinger. I sin Loge er Monsieur Coquelin hjemme for Alle. Døren til den staar ikke noget Minut. Først kommer Vennerne, der "er i Salen" og vil aflægge ham Visit før Forestillingen.

"Hvis jeg lader Dem rejse, er det kun for Øjeblikket," sagde Hr. Carruthers, da jeg skrev mit Navn. "Jeg har i Sinde, at De skal gifte Dem med mig hører De?" " Qui vivra, verra! " sagde jeg igen. Saa lo jeg og rejste mig med Brevet i Haanden. Lord Robert saá næsten ud, som om han var ved at græde, da jeg fortalte ham, at jeg tog bort om Eftermiddagen. "Jeg skal nok faa Dem at se igen," sagde han.

Carruthers Ansigt blev igen haardt, og jeg rejste mig for at sige Godnat. "Lov mig, at De vil komme ned og give mig Kaffe i Morgen tidlig," sagde han, idet han aabnede Døren for mig. " Qui vivra, verra ," svarede jeg og gik ud i Vestibulen. Han fulgte med og blev staaende, medens jeg gik op ad Trappen. "Godnat," sagde jeg sagte, da jeg kom helt op, og jeg lo lidt jeg véd ikke hvorfor.