United States or Saint Pierre and Miquelon ? Vote for the TOP Country of the Week !


Det var en samling snedige og ondsindede banditter, som dukket op uten varsel og forsvandt uten at efterlate sig det ringeste spor. Tilsist blev ugjerningene deres saa mange og saa oprørende, at regjeringen gav general Carr ordre til at foreta en energisk forfølgelse og avstraffelse. Det første sammenstøtet med Hundesoldatene fandt sted ved Elephant-Rock.

Skjønt Sittende-Okse saaledes blev forhindret fra at faa hjælp av Sioux- og Cheyenneindianerne paa Røde-Sky- og Plettet-Hale-reservationene, førte han allikevel endnu i mange maaneder med stor dygtighet kampen mot de hvite. Først da den erfarne general Nelson A. Miles kom paa sporet efter ham, begyndte det at se ilde ut for høvdingen.

Bill var nu løst fra sit løfte, og allerede i januar 1864 meldte han sig som frivillig til syvende Kansas regiment, kjendt under navnet «Jennisons høkejægere». Dette regiment blev sendt til Tennessee og indlemmet i general A.Â

Men da der var gaat en tre-fire dager, begyndte han at bli urolig. Han hadde nu faat alle oplysninger, han ønsket og længtet bare efter, at Forrest skulde sende ham ut som spion, saa han kunde komme tilbake til nordstatshæren og avlægge rapport til general Smith. Forrest hadde imidlertid ingen hast med at prøve evnene hans.

General Emory, fortets kommandant, beordret en eskadron kavaleri under løitnant Thomas til øieblikkelig at forfølge hestetyvene. Da Thomas var ny og ganske uerfaren i tjenesten, gav generalen ham bare den korte instruks: «Følg efter Cody!» Under Buffalo Bills ledelse blev indianerne skarpt forfulgt hele dagen og den følgende nat.

Husker De, fortsatte Bill, den unge gutten, som søkte dækning bak et træ, og som De senere sendte bud efter for at høre, hvorfor han gjorde det? Er De virkelig den gutten, som utspeidet Forrests hær for mig? spurte general Smith forbauset. Jeg har ofte undret mig over, hvor De var blit av. Hvad har De bestilt siden krigen?

Jeg skjønner, at hvis min første ordre var blit utført, vilde ingen av os ha naadd levende tilbake til hovedkolonnen. Hr. general, svarte Bill, husker De slaget ved Tulepo? Om jeg husker det! svarte general Smith med selvfølelse i stemmen; jeg førte overkommandoen i det slaget.

Han lovet desuten, at han skulde anbefale Bill til general Sheridan, som vilde faa overkommandoen paa vestgrænsen under de kampene, som tiltrods for de netop avsluttede fredstraktater kunde ventes med indianerne. Det varte imidlertid flere aar, før Bill traadte i general Sheridans tjeneste. Han giftet sig med en smuk pike fra St.

Men general Smith, som hadde set Bill forsvinde bak træet i farens stund, opfattet det som et tegn paa feighet. Da Forrests angrep var slaat tilbake, fik Bill ordre til at melde sig i generalens telt. Unge mand, sa general Smith. De blev mig anbefalt, fordi De hadde tat del i mange kampe mot indianerne. Hvad bestilte De bak det træet?

En dag i august maaned 1868, da Bill hadde eskortert general Hazen fra fort Larned til fort Zarrah og befandt sig paa hjemveien, blev han stanset av halvhundrede indianere ved Paronce Rock. De kom galoperende mot ham; idet de strakte hænderne frem og ropte: How! Bill saa, at de hadde krigsmalingen paa; men da de syntes at være saa ivrige efter at faa si pent goddag, rakte han ogsaa haanden frem.