United States or Poland ? Vote for the TOP Country of the Week !


Bill Cody var med i ekspeditionen, som efter en tids forløp fandt en bande indianere med stjaalne hester i en leir ved Clear Creek. Der var mindst tre ganger saa mange rødhuder som hvite, men «Vilde-Bill» Hickock, som ikke kjendte til frygt, ventet til mørket faldt paa og lot saa sine mænd under heftig skytning storme løs paa leiren.

Hvormange indianere Buffalo Bill sendte til de lykkelige jagtmarker i de utallige sammenstøtene, som han hadde med dem, vet man ikke.

Men av mennesker fandtes bare de vilde og blodtørstige indianere, som i det amerikanske vesten hadde fundet sine sidste store jagtmarker og her rustet sig til den avgjørende kamp med de hvite. Vel et halvt aarhundrede gik, og da Buffalo Bill døde, laa der 16 store og rike stater i ørkenens sted. Et rike saa stort som hele Europa uten Rusland var blit bygget op i det amerikanske Sahara.

Tilslut var der mindst 1000 beredne indianere foran den lille hvite trop. Sherman begyndte at bli betænkelig, men Bill sa: De har git fredstegnet; de kommer uten vaaben. Generalen og hans følge red langsomt frem mot rødhudene og blev mottat av høvdingene Satanta, Enslig-Ulv, Sparkende-Fugl og andre.

De to McCarthyer var erfarne folk og lot sig ikke overrumple. Indianere! ropte de. De har dræpt gjæterne og jaget kjørene fra hverandre. Skynd dere bak vognene! Mændene sprang straks bak vognene og la geværene til kindet. Da indianerne kom stormende paa hestene sine, blev de møtt av en saa velrettet kuleregn, at de hurtigst mulig vendte om igjen.

Nu saa de ikke bare sin helt i kjøt og blod, omringet av præriens dristige ryttere, men de blev gysende vidne til, hvorledes rødhudene under vilde skrik overfaldt emigrantenes karavaner midt i ørkenen, og de blev fuldstændig revet med, naar de raske cowboys og onkel Sams soldater i sidste øieblik kom de hvite til hjælp og efter en voldsom kamp drev de morderiske indianere paa flugt.

Da han førte overbefalingen paa vestgrænsen, var det av største vigtighet, at der blev bragt ham efterretning om Satantas fiendtlige hensigter; men ingen av speiderne i fort Larned hadde lyst til at gjøre den 65 miles lange turen midt om natten og gjennem et distrikt, hvor det vrimlet av fiendtlige indianere.

Imidlertid begyndte vestens indianere at bli urolige paany.

De to røde trodde naturligvis, at gutten hadde en flok venner i ryggen, og tok skyndsomt flugten. Heldigvis var pilen, som hadde truffet Bill, ikke forgiftet, og han slap saaledes let fra sammenstøtet. Men der var andre fiender end indianere. En kveld da Bill og Dave netop var gaat tilkøis, hørte de et forfærdelig spektakel fra indhegningen, hvor de to oksene gik.

Hans mor hadde bygget et litet hotel for guldgravere, som drog den veien, og hun trængte hjælp til at klare utgiftene. Mens Bill opholdt sig i Laramie, hadde han ofte set baade indianere og hvite pelsjægere komme ind med skind av maar, ræv og bjørn og sælge dem til gode priser.