Det var det hun var. Gjenstanden eksisterte foreløbig ikke men kjærligheten, den var der. Mot skraavinduet tok himmelen til at mørkne violblaat. Jenny gik bort og saa ut. Skifertakene og skorstenene og telefontraadene den stille verden derute bredte sig rimgraa nu ind i skumringen. Og fra gaterne oste et rødlig lysskjær og farvet frosttaaken.