United States or Belize ? Vote for the TOP Country of the Week !


GREGERS. Ikke gild som i Deres tid. Den er hugget svært ud. EKDAL. Hugget ud? Det dra'r efter sig. Der er hævn i skogen. Vær god-, lidt til, far. GREGERS. Hvorledes kan en mand som De, slig en friluftsmand, leve midt i en kvalm by, her inde mellem fire vægge? Å, her er ikke ilde her. Slet ikke ilde. GREGERS. Men alt det, som Deres sind er vokset sammen med?

Synes du ikke, jeg burde? Bare jeg ikke var saa generet men det er dumt. Det er jo forresten min pligt slet og ret, naar jeg er gift. Jeg kan gaa til en kvindelig en som er frue og har barn og alting. Aa tænk en liten bitte unge, som er ens egen saa glad som Lennart skulde bliJenny bet tænderne sammen i mørket. «Synes du ikke, jeg skal reise imorgen?» «Jo.» «Og jeg sier Lennart alting.

Men dette her Helges hjem det maatte jo ha været et rent helvede at vokse op i. Og det var, som misstemningen herfra skygget over dem, ogsaa naar de ellers var sammen. Men hun vilde vinde over det. Stakkars, stakkars gutten hendes. «Helge minog hun overvældet ham pludselig med kjærtegn.

Jeg har tænkt jeg skulde gjøre det hver dag, men det er ikke blit noget av. Jeg er saa glad for du er i Rom igjen og at du maler og at du har Gunnar til at være sammen med. Vi er altsaa reist tilbake til Stockholm nu og bor paa det gamle stedet. Det var umulig at bli boende paa torpet vort, da det blev rigtig koldt, for der trak saa og vi kunde egentlig bare faa det varmt paa kjøkkenet.

De aandet begge to ud og suget et par dybe drag, nydelsesfuldt og velbehagelig. Det var som en opvaagnen. «Kom med op paa almendingen og faa et glas øl, Jonas. Jeg er saa tørst, at det er ligesom struben skulde snøre sig sammen paa mig nys, du.» «Allright, gaa an. Jeg skal bare se efter fortøiningerne først, saa kommer jeg efter

Tvende Timeglas forbi og vi hørte Egene iland sig rørte, susende, med Ord deri, som om mange Mænd paa Stranden talte sammen med hinanden. Egerødderne vi saae, Aarer i Agaten lige, i den sorte Muld at gaae, som bedækkede de hvide Klipper, der langs Stranden kneiste. Tys! de glade Bølger larme; der er Sang i hvad de buldre!

Nu gik jeg her og sulted, mine Tarmer krøb sammen i mig som Orme, og det stod ikke skrevet nogen Steder, at der skulde blive lidt til Mad, når det led ud Dagen. Og efterhvert som Tiden gik, blev jeg mer og mer åndelig og legemlig udhulet, jeg nedlod mig til mindre og mindre hæderlige Handlinger for hver Dag.

Og han fór sammen pludselig og hvisket mot hende, lavt og ophidset: «Jenny hun gaar dernede » «Hvem?» «Hun Rebekka » Jenny reiste sig op. Hun syntes, hun maatte skrike av forbitrelse, av væmmelse.

De var en liten flok skandinaver og et par tyske, som hadde truffet sammen paa en vinkneipe og nu utpaa natten var havnet her i den inderste krok av en skummel kafé. Og selskapet var helt igjennem noksaa paavirket av alkohol og svært uvillig til at efterkomme vertens opfordringer om at gaa det var langt over hans lovlige lukketid, han fik tohundrede lires bøter ja sikkert!

Da jeg ikke finder den hurtigt nok, springer jeg op, leder under Angstens Sved, finder den endelig Bunden af Brystlommen, sammen med andre Papirer, rene og beskrevne, uden Værdi. Jeg tæller disse seks Billetter mange Gange, forfra og bagfra; jeg havde ikke meget Brug for dem, det kunde være et Lune af mig, et Påfund, at jeg ikke gad barbere mer.