United States or Burkina Faso ? Vote for the TOP Country of the Week !


Jeg ligger der Briksen og småler, men siger ingenting, udtaler mig ikke hverken fra eller til. Der går nogle Minutter, og jeg blir nervøs, det ny Ord plager mig uden Ophør, vender altid tilbage, bemægtiger sig tilsidst al min Tanke og gør mig alvorlig. Jeg havde opgjort mig en Mening om, hvad det ikke skulde betyde, men ikke fattet nogen Bestemmelse om, hvad det skulde betyde.

Jenny spiste alene tilsidst og drev bort eftermiddagen røkte, endda cigaretterne smakte ikke, og strikket, endda arbeidet gled ned i fanget hvert øieblik. Endelig henimot klokken ti kom Cesca kjørende op igjennem alleen. Jenny hadde gaat hende imøte og hun forstod, straks hun satte sig op hos hende i trillen, at der var hændt noget. Men ingen av dem sa noget.

Men den gamle Krøbling gjorde fremdeles de samme sprællende Bevægelser foran mig i Gaden. Det begyndte tilsidst at irritere mig at have dette skrøbelige Menneske foran mig hele Tiden. Hans Rejse syntes aldrig at ville tage Ende; måske havde han bestemt sig til akkurat det samme Sted som jeg, og jeg skulde hele Vejen have ham for mine Øjne.

Jeg forsøgte at se Færdselen omkring Torvet foran mig og sysselsætte min Tanke med ligegyldige Ting; men det lykkedes mig ikke, og jeg beskæftiged mig stadig med Tikronen. Tilsidst knytted jeg Hænderne og blev vred. Det vilde såre hende, sagde jeg, hvis jeg sendte den tilbage; hvorfor skulde jeg da gøre det?

Og mon et Beviis vel bedre kræves kan af Bedstefædre paa at jeg, tilhavs omdreven, oldingviis tilsidst er bleven?

Det var jo flere rundt hvercornshock“. Tilsidst skulde man saa kjøre tre mil til Gurine Hendrum for kaffe ogcake“. Hun lavet jo den bedste kaffe i verden. Og saa skulde man tilbake til John Asber for at more sig utover kvelden.

Da efterretningen om hans død naadde dit, paabød høvdingene de samme sørgeceremonier, som blir fulgt, naar stammens egne krigere dør. Siouxernes gamle besvergelsessange blev sunget, kvindene jamret sine klager ut i natten, og tilsidst samledes høvdingene og de ældste og røkte i taushet pipen med den avdødes aand. Underwood & Underwood.

Og der flammer tilsidst for mine Øjne et vanvittigt Bål af Stråler, en antændt Himmel og Jord, Mennesker og Dyr af Ild, Bjærge af Ild, Djævle af Ild, en Afgrund, en Ørken, en Alverden i Brand, en rygende yderste Dag. Og jeg og hørte intet mer . . . . Jeg vågned i Sved den næste Dag, fugtig over hele Legemet, meget fugtig; Feberen havde presset mig ganske voldsomt.

Men blev han borte tilsidst; og er alt det ble't stående efter ham. GREGERS. Hør, sig mig nu, når De sidder der inde og ser billeder, får De ikke lyst til at komme ud og se den store rigtige verden selv? HEDVIG. Nej da! Jeg vil altid bli' her hjemme og hjælpe far og mor. GREGERS. Med at gøre fotografier istand? HEDVIG. Nej, ikke med det alene.

Tilsidst hadde hun git efter. Han kom til Kjøbenhavn. Og hun hadde maattet love at bli etsteds paa landet i Danmark, hvor han kunde komme ned og se til hende. Gud maatte vite, om hun nogensinde fik gjort forbi . Enden blev vel, at hun overlot ham ungen og reiste fra det hele. Ja for det var løgn, alt hun hadde sagt ham om at hun glædet sig og saa videre.