United States or Sierra Leone ? Vote for the TOP Country of the Week !


Der stod paa en metalfot en liten og temmelig uanselig kanon. „Du alverden!“ ropte Sir Ralph. „Dette ser da ut til at være et blodtørstig vaaben!“ Dale lo, men forsikret at det var en meget fiffig indretning. „Den er konstruert specielt for aeroplaner, og sender ut en eksploderende bombe som har en meget lang skudvidde.

Ta det med ro nu, Jack,“ sa Sir Ralph, som stod ved styrehjulet. „Det kan nok hænde det er en ø; men er det vor

Imidlertid stod Dale ved telefonen. Og efter at ha git en hurtig beskrivelse av tyven, hørte de ham forbauset rope: „Hvad? Ved Jupiter! De sier ikke det?“ Meddelelsen blev øiensynlig gjentat av inspektøren. Dale lyttet mer og mer forbauset. Saa la han røret væk og vendte sig til de andre. „Dette slaar rekorden,“ erklærte han. „Hvad er det nu da? Sandelig en anstrengende nat,“ sa Longley.

Lidt efter hørte jeg, at også hun banked til Sjappen; der var et Ståltrådsprinkel Døren, og jeg kendte straks igen den klirrende Lyd, når et Menneskes Knoger berørte det. Solen stod i Syd, Klokken var omtrent tolv. Byen begyndte at komme Benene, det nærmed sig Spadsertiden, og hilsende og leende Folk bølged op og ned ad Karl Johan.

Det lille træet ved den røde mur hadde smaa klare gulgrønne blader, som lyset skinnet igjennem, iaar som ifjor. Jenny la merke til skimmelen paa skraphandlerbodernes bordvægger hvor bløtt og lysende grønt den stod. Og sotflakerne nedover forretningsgaardenes murer var nogen steder saa dypsvarte, og nogensteder hadde de liksom en fin sølvhinde, der glinset, over sig. Hun saa op i luften.

Det angrer mig ikke, at jeg tog hende til ægte, skønt hun ikke ejed mere arvegods, end bægeret der og de søljer, hun stod brud med. Knut Gæsling stævner med et væbnet følge op mod gården. Hvem siger det? HUSKARLEN. Nogle af eders gæster ham nede vejen, og løb de ilsomt tilbage for at vare jer ad. BENGT. Godt, skal jeg da også ! Hent mig min farfaders økse!

De gamle graa gaarder skinnet som sølv og de nye røde uthus brandt i farven. Granholtet skinnet saftig olivengrønt, og bjerkesnaret stod rødviolet mot det, og aaspestammerne lysegrønne. Aaja, det var vaaren. De hidsige farver brænder en liten stund, til alt blir tindrende guldgrønt og skinner av livssaft en stund, for at mørkne og modes til sommer paa nogen uker.

Endda sørget hun dypt og vemodig over gutten og drømte om den rike fremtid, han var blit revet bort fra. Hans mor var den eneste, som ikke visste, han hadde skutt sig, fordi han ikke vilde bli hjernebløt. Og ikke stod morskjærligheten iveien for anden lykke heller.

Men om jeg nu gik ind og bad om en Bid Brød? Det var en Strejftanke, et Glimt; det faldt mig virkelig ind. Fy! hvisked jeg og rysted Hovedet. Og jeg gik videre. I Rebslagergangen stod der et Par elskende og hvisked inde i en Port; lidt længer henne stak en Pige Hovedet ud af Vinduet. Jeg gik sagte og betænksomt, jeg ud til at grunde noget af hvert og Pigen kom ud Gaden.

De var nu bare 150 fot over jorden, og skulde netop flyve tvers over rydningen i den ene ende av den. Midt paa den aapne plads, og med agterenden mot dem, stod det strandede monoplan. Paa platformen bak styretaarnet laa et halvt dusin mænd, tre paa hver side, med geværerne støttet mot rækverket.