United States or Norway ? Vote for the TOP Country of the Week !


Støjen om kring mig aftog, Butikerne lukkedes, Fodgængernes Skridt lød sjældnere og sjældnere, og det blev omsider mørkt i alle Vinduer . . . . Jeg slog Øjnene op og blev var en Skikkelse foran mig; de blanke Knapper, som lyste mig imøde, lod mig ane en Konstabel; Mandens Ansigt kunde jeg ikke se. »Godaftensagde han. »Godaftensvared jeg og blev bange. Jeg rejste mig forlegen op.

Jenny følte sig voksen med et med sympati baade for moren og Berner, og hun trøstet ham veslevoksent: «Jamen du vet da, det pleier at gaa godt. Jeg synes da næsten aldrig de dør av det, duAllikevel hadde hun graatt av forlatthet, da hun saa sin mor med det lille nye barnet, som tok al hendes tid og al hendes omsorg.

Ej vilde jeg, som hundreder før mig, ved ædelsind og milde dyder mindes; ej vilde jeg beundres; denne lod blev alt mangens og vil blive det til tidens ende. Nej, af blod og rædsel jeg vilde bygge mig mit eftermæle!

Nu forstod hun at det vilde bli mange dage og nætter av lidelser, ja maaske operation eller helseløshet for resten av sit liv. Var der ingen som vilde hjælpe? Hendes sjælesørger hadde prækt saa vakkert om Johannes i fængslet søndag før hun reiste til hospitalet, og han hadde sagt, at vi som Guds barn skulde besøke dem som var i aandelig eller legemlig nød.

Det trodde ogsaa Sir Ralph, men var bange for at der ikke var stor sandsynlighet for at faa grepet ham. Politiet hadde rigtignok hans signalement, men ingen visste hvordan den bil saa ut som han var forsvundet i. Han var naturligvis godt forklædt, og desuten hadde han hjælp av en mægtig bande; det var der ingen tvil

Han fortalte Begivenhederne der nede fra, men undgik saa meget som muligt de mest gribende Enkeltheder; selve Eksekutionen berørte han næsten ikke, idet han sagde, at hun jo allerede havde læst alt det i Aviserne. Mest opholdt han sig ved sine egne personlige Eventyr, som nu, da de var endte godt, nærmest var fornøjelige.

Endog W. U. Nelson syntes det blev vel drøit med nye ting. „Vi har da vel sandelig faat ny prest, lel,“ sa Petter Hendrickson, og blinket med øiet. En anden forandring fra det gamle var de mange nye foreninger som han fik ind i menigheten. Før hadde de bare hat en kvindeforening, og en ungdomsforening.

Paa broen foran den første skorsten kunde man nu se kapteinen og skibets officerer, og sammen med dem en liten rask mand med hue og en let overfrak. Han sendte store røkskyer fra en lang cigar, som flot stak ut av munden paa ham. „Der har vi ganske sikkert vor passager,“ sa Sir Ralph idet han stak hodet ut gjennem døren et øieblik og fik et gufs av den friske vind.

Hun paastod imidlertid at det var ikkepieensom var skyld i det, men kjøtbollerne borte hosbruskejænkierne“. Det var jo forresten ikke mening i at sættejænkiertil at lave kjøtboller; ti de laver jo alle ting halvraadt, mente hun. Da W. U. kom kjørende med hende forbi Petter Hendricksons, var hun saa syk at han maatte ta hende ind der. Hun hadde voldsomme smerter og fik det med opkastning.

Da dette kom ut i Glenfield menighet, var det mange som undret sig over det; for det var jo den prest som ikke kunde brukes. Sommeren gik, høst og vinter kom og gik. I mars maaned aaret efter femogtyve aars festen var Glenfield menighets kvindeforening samlet til møte i prestegaarden hos pastor og Mrs. Skarping. Som de sat der og koset sig over kaffekoppene efter andagten, ringte telefonen.