United States or Kenya ? Vote for the TOP Country of the Week !


HEDVIG. Ja det du gerne, hvis du vil. GINA. Nej, ikke ikveld, Ekdal; det skal jo være til imorgen. Å kan du ikke la' ham læse det! Det er visst noget godt; og blir far glad; og blir her fornøjeligt igen. HJALMAR. Jeg altså åbne det? HEDVIG. Ja, vær snil, far. Det skal bli morsomt at vide, hvad det er. HJALMAR. Godt. GINA. Hvad står der for noget da? HEDVIG. Å ja, far, sig det!

Men hun var blit saa underlig kuet og ydmyg, lille Cesca . Det kan da ikke være bare disse husmorsorgerne, skjønt gud skal vite, det tok paa hende hendes anlæg gaar jo ikke netop i den retning, og et samvittighetsfuldt litet væsen er hun jo paa sin maate, og smaat har de det ogsaa skjønte jeg . Kanske » han lo litt frivolt, «hun har begaat en eller anden genistrek.

Hinken var ikke vant med at blive overhæklet paa sit eget kontor. Han tabte ganske fatningen: «Uforskammet! Der er døren! Hvad er det De vover, er det mig De skjælder ud?» «Take it cooly, old man! Her er en regning som skal betales først før jeg gaar. Syv døgn

Jeg skal si hvad jeg tror er en av grundene. Naar far og mor sitter hjemme og baktaler presten i barnenes paahør, saa kan ikke de unge gutter faa lyst til at bli prester.“ „Du blir nok en hel reformator, du, Martin,“ sa Malinda, og reiste sig. „En ting vet jeg, at om du ikke finder fred med at gaa ind i arbeidet herhjemme, saa maa du ikke gi op tanken paa at tjene Gud.

Hele den søndag sat W. U. og Jeremias Bustad borte i det ene hjørne av kirken. W. U. med et koldt, stivt marmoransigt og Bustad med et par sky øine som ikke turde se paa andre folk. Tilslut sang forsamlingen staaende: „O tænk naar engang samles skalog pastor Reierson lyste velsignelsen. Saa var femogtyve aars festen over og alle reiste hjem til sit.

Men Barnet tror, at jeg blot vil holde Løjer med hende og fjærner sig straks, uden at sige et Ord. Denne stumme Tålsomhed var mig for stor; havde hun skældt mig ud, vilde det kommet belejligere; Smærten greb mig, og jeg råbte hende tilbage. Jeg ejer ikke en Øre, sagde jeg, men jeg skal huske dig siden, måske imorgen. Hvad hedder du? Ja, det var et pent Navn, jeg skulde ikke glemme det.

Derind Maanen kasted skarpt sit Skin; og hvor det paa Gulvet faldt klarest, som et Sølvernet, sad en hebeskjøn Gestalt, mere hvid og bleg end det, end den alabastne slanke Hebestøtte, som hun ligned, blegere end Aanders Smerte, blegere end Vredens Tanke i barmhjertig Engels Bryst, naar han Han , som helst velsigned straffe skal imod sin Lyst.

Jeg skal ikke gøre Dem noget ondt, jeg vil bare knæle for Dem et Øjeblik, knæle ned Gulvet der foran Dem, blot et Øjeblik; jeg? Nej, nej, skal jeg ikke gøre det, jeg ser, De blir bange, jeg skal ikke, skal ikke gøre det, hører De. Herregud dog, hvorfor blir De forfærdet? Jeg står jo stille, jeg rører mig ikke.

O nej, i løgnens dagligdagsprofeter, kald tingen en gang med sit rette navn; kald enkestandens rørelser for savn . og ægtestandens vane , som de heder! STRÅMAND. Nej, unge mand, slig frækhed er for stor! Der er bespottelse i hvert et ord! FALK. Jeg går til kampens højtid som til fest. STRÅMAND. Godt! De skal se mig trodse kugleregnen! Og et forlovet FALK. Halvt om halvt, som degnen.

HJALMAR. hundrede kroner, længe han har det nødig, det vil naturligvis sige, længe til han har lukket sine øjne. GINA. , er da han forsørget, stakkers. HJALMAR. Men kommer det. Det læste du nok ikke, Hedvig. Bagefter skal denne gave over dig. HEDVIG. mig! Alt sammen? HJALMAR. Du er sikkret det samme beløb for hele dit liv, skriver han. Hører du det, Gina?