United States or Kosovo ? Vote for the TOP Country of the Week !


Der blev telefonert til Girdlestone med ordre om middagen, og nogen minutter efter sat Sir Ralph og gutterne i en bil, mens de tre andre fulgte efter i en anden. Turen til Girdlestone Hall tok ikke lang tid, men Jack undlot ikke at bemerke, at det gik ikke videre fort i forhold til flyvningen. Festmiddagen var aldeles improvisert, men just derfor saa meget morsommere, syntes gutterne.

Tony tok kikkerten. „Ja, det er en stor dam, næsten som en indsjø. Det ser ut som den dækker hele toppen, akkurat som en kop fyldt med vand.“ „Ganske pudsig, ikke sandt?“ spurte Sir Ralph. „Men det er nok mere paa denne øen end vi kan se med én gang, det kan dere være viss paa. Den fordypningen kan være blit til ved et vulkansk utbrud, og er saa litt efter litt fyldt med vand og blit en indsjø.“

Det er hele hemmeligheten, at enhver av disse fire har hvert sit ord, bare ett, altsaa. Men disse fire ord skal, naar man engang har faat dem, danne den sætning som aabenbarer hemmeligheten om paa hvilket sted skatten ligger skjult paa øen. Meget sindrig, ikke sandt?“ „Overordentlig,“ svarte Dale. Sir Ralph fortsatte: „Nu kan altsaa tyskeren ikke ha hørt alt det jeg fortalte mine gutter den dag.

Klokken var et kvarter over to, da Dale, som stod i styrehuset og brukte sin kikkert, pludselig satte i at le og spurte: „Er der en tokrone at vinde nu ogsaa, Sir Ralph?“ „Nei, ikke denne gang,“ kom det leende til svar. „De og gutterne er altfor skarpsynte for mig!“ „Men ser De virkelig noget, Dale?“ spurte Jack ivrig. „Noget virkelig ikke noget narreri!“

Ikke før hadde Sir Ralph mistet fotfæstet, førend han med en aldeles utrolig raskhet kom paa benene igjen og ropte med en stemme som ihvertfald var aldeles uskadt: „Sigt paa dem, Longley! Men skyt ikke uten at de rører sig!“ Og dermed gik han uten at skjælve bort til rækverket og saa paa dem som vilde myrdet ham, med et alvorlig og bestemt ansigt.

Det er som at slaa mot den solideste klippevæg overalt,“ forsikret Longley. „Ny fiasko!“ sa Sir Ralph mørk. „Denne hulen er ikke andet end en illusion, en snare,“ sa Dale ærgerlig.

Oprigtig talt, som regel ikke,“ sa Dale leende. Sir Ralph smilte, men erklærte at denne gang vilde han bli pent nødt til at være det. „Jeg tror næsten jeg alt er interessert,“ svarte Dale. „Vær saa artig, begynd, og fortæl hvad det saa

Jeg vil rigtig haabe at han ikke har stjaalet noget hos Sir Ralph som gir ham nøkkelen til vor hemmelighet. Har han det, saa avhænger alt av om vi faar tak i ham.“ Kerr avbrøt ham pludselig: „Hør!“ De lyttet alle; og i nattens stilhet hørte de tydelig en automobil nærme sig fabrikken. „Hvem i alverden ?“ ropte Dale. Han og Longley løp ut gjennem gangen, mens Kerr blev tilbake hos Jenkins.

Og nu er jeg kommet til det punkt som jeg vet vil interessere Dem overordentlig,“ sa Sir Ralph og tændte en ny cigar. „Det er netop hvad jeg har sittet og ventet paa,“ svarte Dale. „Og jeg vil si Dem,“ tilføiet han hjertelig, „at hvis De kan bruke mig her, saa vil jeg hjælpe Dem av alle kræfter. Det er hvad jeg foreløbig kan love.“ „Godt,“ sa Sir Ralph og nikket bifaldende.

Dette sted kan vi sætte os i forbindelse med paa forhaand pr. telegraf, saa hvis vi behøver det, kan vi komme ned der og ta ombord mere bensin.“ „Det lyder beroligende,“ erklærte Sir Ralph og gav sig nu til selv at studere karterne. „Se her har jeg fundet vor femte tur. Her er San Frananco ved mundingen av Omanofloden paa den nordøstlige kyst av Syd-Amerika. Det blir næsten 7000 km.