United States or Belize ? Vote for the TOP Country of the Week !


HJALMAR. Det kan ske her, herr grosserer. Kom ind i dagligstuen, Relling. Ja, nu er vi altså under fire øjne. WERLE. Du lod falde nogen yttringer igår aftes . Og såsom du nu har lejet dig ind hos Ekdals, jeg næsten formode, at du har et eller andet i sinde imod mig. GREGERS. Jeg har i sinde at åbne Hjalmar Ekdals øjne. Han skal se sin stilling, som den er; det er det hele.

FURIA. Kom til dig selv! Hvad fattes dig? Du blegner. Min Lucius, er denne mand din ven? CATILINA. Min ven? Nej, Furia, nu ikke mere. Jeg har forbandet, svoret evigt had mig selv. FURIA. Dig selv! Du du er Catilina? CATILINA. Jeg er det. FURIA. Du min Silvia vanæred? Ah, har Nemesis jo hørt mit råb; selv har du hævnen nedkaldt dit hoved! Ve over dig, du voldsmand, ve!

Dale gik bort til Sir Ralph paa styreplatformen og studerte kartet. „Det maa være de bayerske alper,“ mente han. Nu blev det elektriske lys forut skrudd paa; og gutterne, som fremdeles stod og stirret ut, saa jorden begynde at forsvinde i blaasort mørke. Som kontrast til det triste, uendelige øde utenfor lyste det hyggelig og hjemlig inde i aeroplanet.

STRÅMAND. Herr Falk! FALK. Herr pastor! STRÅMAND. Er de mere medgørlig nu, end da vi skiltes? FALK. Nej, jeg går min ufravigelige vej STRÅMAND. Selv om De træder næstens lykke ned? FALK. Jeg planter sandheds urt i lykkens sted. STRÅMAND. , var det kanske spøg? FALK. Ja, trøst Dem med, det værk går op i røg; i gerning, ej prent, jeg bryder isen.

FALK. Du var min næreste LIND. Det hjælper ej; hun ønsker det, min kæreste. FALK. Se ; nu har jeg plads alle kanter, nu har jeg ryddet om mig! SVANHILD. Falk, et ord! Den vej, min frøken; der gik Deres mor med alle venner og med alle tanter. Ja, lad dem ; min vej er ikke deres; ved mig skal ikke flokkens tal forfleres. FALK. De går ej? SVANHILD. Nej.

Men nu vil de naturligvis se at komme avsted saa fort som mulig til næste sted, og se om de da har lykken bedre med sig. Men det gaar sikkerlig ikke heldigere der.“ „Jeg fortalte ikke de andre at deres ring var uegte,“ forklarte Laroche. „Alt jeg sa, var at den ikke opfyldte de betingelser som maatte til for at jeg kunde gi dem ordet. Men De har den rette ring, det er jeg overbevist om.

Aa han hadde lyst til at gaa og gaa nu med det samme gjennem alle Roms gater gjerne hele natten. For han tænkte paa byen, slik den hadde ligget under ham for litt siden, da han stod paa Pincio og saa solen gaa ned. Skyer utover hele vesthimmelen, tæt i tæt som smaa lysegraa lam. Og de fik glødende ravgyldne kanter av solen, som sank bakom.

«Omforladelsesa Helge, og pikerne stanset og braasnudde. «De maa virkelig undskyldeHelge stammet og blev rød, og blev ærgerlig over det og rødmet endda mere i mørket. «Jeg er nemlig kommet fra Florens idag, og nu har jeg gaat mig rent bort i disse krinkelgaterne her.

Det er næsten værre for mig, at du tar det paa den maatensa han sagte. Jenny smilte sykt: «Aa det var nu vel værre for dig, hvis jeg tok det paa en anden maateTi dage efter reiste Jenny til Kjøbenhavn. Moren og Bodil Berner fulgte paa stationen i den tidlige morgenstund. «Ja du har det godt du, din svinungesa Bodil og lo over hele sit lille bløte brune fjæs.

GULDSTAD. Et år, til handelshuset gik fallit. FRU HALM. Men fik Stråmand kald et steds der nordpå. FRØKEN SKÆRE. Og i et brev, jeg siden , han spor , han leved blot for pligten og for hende. Og dermed var hans livs roman til ende. Ja nu jeg tror vi går i haven ned; vi jo se, om vi dem har i vente. Det er alt svalt. FRU HALM. Ja, Svanhild, vil du hente mit uldne sjal. forud!