United States or Kiribati ? Vote for the TOP Country of the Week !


Han oplyste ogsaa at næste søndag vilde student Warnes ogsaa bli hjemme, saa disse to studenter skulde nu hjælpes ad med opbyggelsesarbeidet. Saa opløstes forsamlingen. Det var den første gang at W. U. ikke hadde blandet sig op i bekjendtgjørelserne. Den dag sat han langt nede i kirken og gik ut ganske ubemerket.

Nu i den solklare morgen forstod han pludselig, at ogsaa slik kunde det være vakkert, for den som kunde se. Bakom kirken tok Jenny Winge op en vei mellem havemure. Pinjer raket op bakom, og efeu faldt utover. Hun stanset og tændte en cigaret.

Det var halvmørkt nedover gjennem kirken tiltrods for alle de tændte krystalkroner, men de hang saa høit under taket. Altervæggen var en eneste mur av lys hundredvis av vokslys med, bløte, gyldne flammer. Og korsang og orgeltoner strømmet dæmpet gjennem rummet.

Endelig, da klokken var femten minutter over ni, saa de lyset av en automobil som kom henimot kirken. Nu gjaldt det at faa sangkoret paa sin plads og hele forsamlingen stille og andægtig.

Hele den søndag sat W. U. og Jeremias Bustad borte i det ene hjørne av kirken. W. U. med et koldt, stivt marmoransigt og Bustad med et par sky øine som ikke turde se paa andre folk. Tilslut sang forsamlingen staaende: „O tænk naar engang samles skalog pastor Reierson lyste velsignelsen. Saa var femogtyve aars festen over og alle reiste hjem til sit.

Jeg blev mer og mer ædru, efterhvert som jeg vandred frem, følte mig tung og mat og slæbte Benene efter mig. Sneen faldt fremdeles ned i store, våde Filler. Tilsidst kom jeg ud Grønland, lige ud til Kirken, hvor jeg satte mig til at hvile en Bænk. Alle, som gik forbi, betragted mig meget forundret. Jeg faldt i Tanker. Du gode Gud, hvor det var dårligt fat med mig nu!

Lille Murillos! Tappre Kastilianer! følger du ikke Obersten? Adelante, Caballero! adelanteHar han hørt sin Moder jamre under Hovslagene, eller seet Madonna i Røgskyen, som alt vælter sig gnistrende, snart sort som Natten, snart hvid som en Sky, uhyre som et Bjerg, frem over Kirken.

Et rædsomt Skrig fortæller, at Kirken tilhører Wallonerne og Flammerne. Det trænger forstærket ud igjennem den opbrudte Dør og igjennem det udstødte Chorvindue, hvorfra Katharinas Brudgom, med sin Brud i den ene Arm, har nedstyrtet Alonzos Landsmand. Han viser sig der i samme Øjeblik som Wallonerne mylre indigjennem Døren.