United States or Portugal ? Vote for the TOP Country of the Week !


«Det tror jeg ikke, du menerHun smilte bare. «Ikke altidsa Gunnar. «Det er vel ikke nogen, som mener det samme altid » «Jo altid naar man er ædru. Som du sa inat, man er sommetider ikke ædru, selv om man ingenting har drukket .» «Nu naar jeg engang imellem føler mig ædruHun brøt av og tidde. «Du vet det samme som jeg vet. Du har visst det altid.

Men kom der adskilligt imellem. Det meste deraf var vel af personlig natur og formodentlig det stærkest og nærmest afgørende; men jeg tror nok, det heller ikke var ganske uden betydning, at jeg just den tid beskæftigede mig med indgående at studere Landstads samling af "Norske folkeviser", der var udkommet et par år i forvejen.

Der turde snart komme en lejlighed NILS LYKKE. I truer mig, fru Inger? Jeg har rakt eder min hånd til forlig. I vægrer eder ved at modtage den. Der er da altså frå nu af åben ufred imellem os? FRU INGER. Jeg vidste ikke, at det fordum havde været anderledes. NILS LYKKE. Fra eders side, kan hænde.

Men hun hadde allikevel aldrig været saa glad i moren og hjemmet som nu. Det var ikke bare, at moren forstod litet; hadde hun set en gang imellem, at Jenny hadde det vanskelig, hadde hun ærlig prøvet at hjælpe og trøste uten at spørre. Hun vilde rødmet bare ved tanken paa at gjøre noget av sine barn et paatrængende spørsmaal.

Imellem dem var der et bind italienske digte Fiori della poesia italiana. Saan en utgave, som er beregnet paa turister i bind av lærmosaik. Hun bladet i den for at se, om hun hadde glemt alt sit italiensk.

Jeg syntes, det var godt vi var venner, saan som vi var . Saa ikke kjærlighet og alt slikt farlig og urolig kunde komme imellem os. Jeg syntes, du var for god til andet . Aa, herregud, hvor jeg vilde ønske, det ikke var blit forandret .» «Nu har jeg ingen følelse av, at det nogen gang har været anderledessa han sagte. «Jeg elsker dig. Og jeg tror, du trænger mig.

«Vet du, at mine forældre er blit skiltspurte han pludselig. Hun nikket. «JaHan lo litt. «De holdt jo sammen for vor skyld i det længste. Gik der og gnuret og gnusslet mot hinanden som to møllestener, til alt vort var malt til pulver imellem dem. Nu var der vel ikke mere, som kunde males istykker saa stanset møllen . Aaja. Jeg husker, mens jeg var gut.

Aa Cesca engang imellem ønsker jeg bare saan en søndag formiddag forstaar du at jeg kunde svippe hjemom og ta en tur opover Nordmarken med Kalfatrus. Ja for han er et bra mandfolk da, ser du » Fransiska saa paa Jennys smilende ansigt i speilet. Saa plukket hun haaret ned igjen og begyndte at børste det ut paany. «Nei Cesca vi har ikke tid » «Joda. Kommer de fortidlig, kan de gaa ind til mig.

HJALMAR. Det er tjenligt at fordybe sig i tilværelsens natsider en gang imellem. GINA. Er du alt der igen? HEDVIG. Ja, jeg vilde ikke længer. Og det var godt; for nu mødte jeg nogen i porten. HJALMAR. Det var vel denne fru Sørby. HEDVIG. Ja. Jeg vil håbe, du skal ha' set hende for sidste gang. Far. HJALMAR. , hvad er det, Hedvig? HEDVIG. Fru Sørby havde noget med til mig. Til dig?

Alt er begravet: Alonzos Landsmand, der i rasende Begjær var sprungen midt ind i Kredsen af de Knælende, Katharina og hendes Brudgom, Moderen, Klara og de øvrige Børn og Tyendet, Alle undtagen Faderen og Alonzo, der hver paa sin Side befandt sig længst udenfor det Sted, hvor Indstyrtningen skede. Men Katharina var ikke længer imellem dem. Ve, Ingen af dem har Katharina!