United States or Turkey ? Vote for the TOP Country of the Week !
Jeg skal være glad i dig jeg skal gjerne gifte mig med dig hører du, Lennart jeg skal gifte mig med dig, men du maa ikke graate saan. Jeg tror godt, jeg kan bli glad i dig, Lennart bare du ikke vil være saa fortvilet.» Ahlin hulket: «Nei nei inte pa det viset jag vill inte då, Cesca » Jenny snudde sig og gik tilbake langs skrænten. Gram saa, hun var blit blødende rød helt ned over halsen.
Men det ligner nu ikke videre da flattert mig har Gram ikke ,» hun lo igjen, den lille bitre, sinte latteren. «Det skal være synd at si . Jeg synes nu, han malte meget penere, før han begyndte at skulle ape efter alt det der, som blev moderne dengangen De vet, Thaulow og Krohg og disse hersens .» Jenny drak rabarbervinen omtrent i taushet, mens fru Gram snakket.
«Det er en evighet siden jeg har været paa et atelier,» sa Gram og saa sig rundt. Han satte sig i sofaen. «De omgaaes ingen av de andre malerne ikke nogen av Deres samtidige?» spurte Jenny. «Nei ingen,» sa han kort. «Men .» Jenny tænkte sig om, « men hvordan i alverden har De forresten fundet hitop da har De spurt hjemme hos mig eller i Kunstforeningen ?» Gram lo. «Nei.
En af os måtte jo vige; Gunnar var min ven; på anden vis kunde jeg ikke handle. Således blev du Gunnars viv, og jeg fæsted en anden kvinde. HJØRDIS. Og fik hende kær? SIGURD. Jeg lærte at skatte hende; men der er kun en kvinde, som Sigurd har elsket, og det er den kvinde, som var ham gram fra den første dag de mødtes. Farvel, Gunnar herses hustru; vi mødes aldrig mere. Nej bliv!
Det var bare to knapper midt i ryggen, som hun ikke kunde faa igjen selv. Og hun lot Gram hjælpe sig. Han kjendte den svake og milde duft av hendes haar og hendes legeme, mens hun stod derute hos ham i solen og lot ham knappe. Og han saa, at borte i den ene siden var der nogen smaa brister i silken, som var stoppet omhyggelig.
Hun hadde ikke før lagt merke til, hvordan Gram saa ut bare hat et indtryk av, at han var høi og spæd og mørk, og at han bar et litet spidst skjeg. I grunden hadde han pene træk regelmæssige, høi, litt smal pande. Hans øine var lysebrune, med en egen gjennemsigtig ravglans, og saa hadde han en en liten vek, fin mund under overskjegget med noget træt og trist ved.
Gram la bladene tilbake i mappen og ryddet bordet. «Ja Jenny jeg vilde ønske du maatte bli rigtig, rigtig lykkelig. Du er saa ung og lys, du, og saa kjæk og energisk og begavet. Kjære barnet mit du er det, som jeg vilde været. Men jeg var det aldrig » Han talte med lav, aandsfraværende røst.
Og hun sat og saa utover med haanden under kinden: «Nei, kandidat Gram. Ser De, sulte ja jeg har aldrig prøvet det, men jeg kan nok komme til og Heggen for eksempel har, og han er enig med mig. Det er bedre at faa forlitet av det nødvendige, end aldrig at kunne faa litt av det, som er overflødig. Det overflødige, det er jo det, man arbeider for og længes efter .
Nu kom hun bort til veninden: «Du Jenny, jeg gaar hjem. Jeg er ikke oplagt til at gaa paa Frascati allikevel.» «Men kjære det er jo du, som har fundet paa det.» «Uf nei, ikke Frascati æsch, sitte der og murpe da med tredve gamle danske damer av alle mulige kjøn og aldre.» «Vi kan jo gaa et andet sted hen, men der kommer Deres sporvogn, kandidat Gram.»
«Er det saa vondt for dig Jenny,» spurte han igjen. «Er du glad i ham allikevel endda da ?» Jenny virret med hodet: «Javisst er jeg glad i Helge.» Hendes stemme skalv litt: «Man holder da ikke op saan at være glad i en, man har elsket. Man er da ikke likegyldig med, om man gjør en anden en vondt .» Gram sa ikke noget straks.
Dagens Ord
Andre Ser