United States or Kyrgyzstan ? Vote for the TOP Country of the Week !


HEDVIG. Ja, der er store skabe med bøger i; og i mange af de bøgerne er der billeder. GREGERS. Aha! HEDVIG. Og er der et gammelt skatol med skuffer og klaffer i, og et stort ur med figurer, som er til at komme frem. Men det uret går ikke længer. GREGERS. Tiden er altså gåt istå derinde hos vildanden. HEDVIG. Ja. Og er der gamle farveskrin og sligt noget; og alle bøgerne.

GREGERS. Er De slet ikke det mindste ræd for, at jeg skal la' min far et nys om dette gamle bekendtskab? FRU SØRBY. De kan da vel tænke, at jeg har sagt ham det selv. GREGERS. ? FRU SØRBY. Deres far ved hver eneste smule, som folk med nogen sandhed kunde falde at sige om mig. Alt sligt har jeg sagt ham; det var det første, jeg gjorde, da han lod sig mærke med, at han havde hensigter.

Hvad den vil vise os om den da i det hele viser os noget kan jeg umulig forestille mig,“ begyndte Sir Ralph. „Men gamle Granit-Girdlestone var jo ikke nogen dumrian, saa der maa være nogen mening i de ordene: „Giv agt paa solopgangen.“ Hvad er Deres mening, Longley?“

Bare modelstudiet da jente det er vel tre aar snart siden du har tegnet en akt. Man gjør ikke slikt ustraffet, det vet jeg da fra mig selvHan gik bort til hylden og rotet mellem Jennys gamle skissebøker: «Bare tænk paa, hvordan du arbeidet dig op i Paris jeg skal faa lov at vise dig .» «Nei nei ikke densa Jenny fort og rakte haanden ut efter boken.

Og til høire Haand man saae, liig en romersk Muurkorone hævet i det blege Blaa, Dovercastles gamle graae, tvertsafskaarne plumpe Bueskyttertaarne, saa Kastellet lignede en sachsisk Krone gammeldags, af hamret Jern, himmelfalden ned paa Fjeldet om dets Tindinger til Værn.

En mærkværdig Mand tilvisse: rustet Jern fra Fod til Isse; men der indenfor saa blød som Melonmarv hvid og sød; bliden Klang i haardt Metal; Barskheden sentimental følsom, øm, ja som om kunde fra hans laadne haarde Bringe honningsød og lunken springe Modersmelk i Barnemunde; fromme Ord til strenge Mæle; jomfrufølsom, moderblød var den Gamle.

Dick, det asen, blev rød og bleg, og før jeg fik snu mig, saa var det: Kjære søde onkel Dick og gamle hyggelige onkel Dick, aanei saa morsomt at træffe dig, og jeg skal hilse saameget fra mama. Du kunde faa kvalme af at høre paa det. Og idioten presenterede mig for ladyen. Mig! Hvad byder du? Og frøken Jensen fra Harstad bød mig tre fingre og tørket dem bagefter af paa lommekluden sin! Æsch

Mig bytte hest med blekansigt-gut, svarte indianeren med rolig foragt i stemmen. Men jeg vil ikke bytte, sa Bill. Blekansigt-gut dumrian, lød indianerens alvorlige svar. Du lar hesten min være, gjentok gutten. Blekansigt-guts hest ikke god hest, fortsatte indianeren. Den er god nok til mig, mente Bill. Ta du bare den gamle benraden din og stik av!

«, hvis han endda det gjorde, saa skulde jeg tilgive ham hans daarskab, saa gammel han er; men vil du tænke dig, den gamle han-idioten har lagt sig til en guddatter. Han som aldrig har havt nogen ting at bestille hverken med gud eller døttre. Og en tilkommen og fornuftig mand skulde man tro. Men «no fool like an old one» siger engelskmanden og han har dyre død ret

Selsomt nok, iaftes mig tykkes selv de unge sært forstemte. Min harme blussed op en flygtig stund, da jeg mig følte forurettet, krænket; det gamle blod er end ei ganske koldt; tidt kan det rulle hedt nok gjennem åren. Men krænkelsen er glemt. Jeg fulgte ham, min Catilina, for hans egen skyld; og jeg skal våge over ham med omhu.