United States or Switzerland ? Vote for the TOP Country of the Week !


Samtidig drog han rattet saa langt bakover som mulig, for paa denne maate at sætte vingerne under størst mulig pres, og saaledes hæve næsen paa aeroplanet. Et par sekunder sat han forventningsfuld i haab om at se baugen reise sig. Men nei, der var nok ikke tegn til det. Tvertimot fortsatte biplanet at styrte hodekulds nedover, mens jorden med rivende fart syntes at komme styrtende imot ham.

CATILINA. I templet har jeg vidst at slippe ind, har flere gange set og talt med hende. O, hvilken forskel mellem denne kvinde og min Aurelia. CURIUS. Du elsker begge engang? Nej, det kan jeg ej forstå. CATILINA. Besynderligt. Jeg fatter det ej selv. Og dog jeg elsker begge, som du siger. Men hvor forskellig er ej denne elskov!

Men nu kom min Søn paa Engen, maalte Masten som en Fiende, hvormed an han agter binde, maalte atter den paany, som om han ei kunde nok udstudere denne Stok. Men medeet han gjør et Sprang.. Otte Fod fra Jord han hang. Der han sidder til han flyttet Foden har og Armen knyttet, Kraften maalt, som til den hele Reise han maa viist fordele.

En historisk utvikling maatte til indtil Johannes den døper blev utvalgt av Gud til det særskilte redskap der skulde utføre rydningsarbeidet og bane vei for Jesus. „Guds ord kom til denne mand,“ sa taleren, „og efter at ha gjennemgaat forberedelsen i ørkenen traadte han frem som den største vækkelsesprædikant verden nogen gang hadde hørt.

Paa denne Maade har adskillige Kujoner undgaaet den Skæbne, der ventede dem. Men disse Mennesker, som nu var førte sammen her for at fuldbyrde en Hævnens Gerning, spredtes ikke ved Offerets Flugt.

Alligevel var man denne Sommer mindre uvirksom end ellers, hvilket hovedsagelig skyldtes den voksende Propaganda iblandt Arbejderne, af hvilke der altid er nok i Byen baade Sommer og Vinter.

Glad er jeg også at jeg for i denne færd; tiden faldt mig lang Island tilslut; derude de blå vande var jeg bleven gammel og grå, det bares mig for som jeg måtte ud dem engang til førend jeg ; ja, Bergthora, min gode hustru, var jo død for længe siden, mine ældste sønner for hver sommer i viking, og da nu Thorolf vokste til Thorolf er med? Hvor er han? ØRNULF. Ude skibet.

Jeg var dem hele Tiden nær i Hælene som jeg turde. De vendte sig engang og sendte mig et halvt bange, halvt nysgærrigt Blik, og jeg ingen Fortørnelse i deres Miner og ingen rynkede Bryn. Denne Tålmodighed med mine Plagerier gjorde mig meget skamfuld, og jeg slog Øjnene ned.

Andrey greb ham i Skulderen og rystede ham heftigt. „Hold op med den Kvindegraad!“ sagde han rasende. „Det er ikke med Taarer, men med Blod, at den Slags Skændselsgerninger skal besvares!“ En stor og frygtelig Plan formede sig i dette Øjeblik for Andreys indre Øje, men han sagde intet endnu. Thi denne Tanke maatte tænkes om og om igen, inden den udtaltes i Ord.

O, i den kan Helg'nen gjerne al sin Tempelandagt speile; thi, saa rank den skjød, den har sænket dog det fromme Hoved, som om Gud i Bøn den loved, som om Uskyld kunde feile, somom det en Syndskyld bar. Og hvor malte sig en Tanke i genifuld Ynglings Sind ildig som paa denne ranke Blodvalmues Luekind?