United States or British Virgin Islands ? Vote for the TOP Country of the Week !


Oprigtig talt, som regel ikke,“ sa Dale leende. Sir Ralph smilte, men erklærte at denne gang vilde han bli pent nødt til at være det. „Jeg tror næsten jeg alt er interessert,“ svarte Dale. „Vær saa artig, begynd, og fortæl hvad det saa

Det vil ikke være vanskelig,“ mente Dale. „En utlært flyver og det er nok av dem utenlands vil kunne styre aeroplanet udmerket. Det vil ikke være vanskelig at styre et slikt

Tony blev rød; og da Jack fortalte at det var Tony som hadde gjort det, fik han ros av sin far. Likeledes Jack, som Tony fortalte hadde hængt sig fast i armen paa den manden som vilde slaat Kerr. „Jeg tænker vi var kloke som tok Jack og Tony med os, jeg,“ sa Dale. Sir Ralph sa at han virkelig var stolt av gutterne sine. Men der var altsaa farer. De fik nok se til at være forsigtigere.

Naturligvis vær bare ikke bekymret for os,“ svarte Dale, og gik saa med Sir Ralph op ad den stige som førte til platformen oppaa skroget. Idet de nu stod like overfor den anden flyvemaskine, fik de øie paa to mænd der. Den ene var firskaaren, svær og klumpet av figur, og hadde et mørkt, busket skjeg, som helt skjulte det nederste av ansigtet.

Jeg hører graven til; hist er mit hjem; jeg er en flygtning fra de dødes dale; med dagens komme jeg ned til dem. Du tror mig ikke. Tror ej, jeg har siddet i Plutons sal imellem blege skygger? jeg siger dig, jeg var der ganske nylig, hinsides floden og de sorte sumpe. CURIUS. før mig did! FURIA. Dig? CURIUS. Ja; jeg følger villig, går selv din vej igennem dødens nat! FURIA. Det kan ej ske.

Men Dale, som sat der paa taket og kjendte efter alle steder om han ikke skulde finde nogen kvæstelser, visste at noget mirakel hadde ikke fundet sted. Han grep i inderlommen paa sin flyverdragt og fik cigaretetuiet frem. En cigaret var det netop han trængte

Og hadde han nu tat feil og styrt i gal retning, saa vilde de aldrig se sin fiende igjen. Men da, just som spændingen var blit uutholdelig, kom de ut i klar, sollys luft. Og omtrent 1 km. foran dem, og litt lavere, fløi de andre. Dale fik et triumferende uttryk, tok talerøret og ropte til Longley: „Jeg vil komme nærmere indpaa, saa sagtne farten, og stige saa langt ned at du faar fuld oversigt.

Dagen efter, søndag, sat Dale i sit hyggelige lille hjem like ved aeroplan-verkstedet, sammen med Kerr og Longley, som efter hans indbydelse var kommet indom for at faa en røk og en passiar sammen med ham. Det var blit sent; den lille salong var fuld av cigar- og cigaretrøk, men de tre venner lot ikke til at tænke paa opbrud. Det var ikke saa ofte de hadde tid til lange personlige konferanser.

Og saa flyver vi naturligvis videre i det nordlige Atlanterhav for at finde vor ø der.“ „Og glem nu ikke,“ tilføiet Dale leende, „at vi har en ganske pen avstand at flyve over Atlanterhavet før vi kommer hjem igjen, efterat vi er færdige med vore forretninger.“ „Ja, det har De nok ret i,“ sa Sir Ralph. „La os nu se hvad alt dette blir med hjemreisen.

Naar et aeroplan skjener til siden, visste de der ikke er andet at gjøre end at la det stupe ned, indtil selve faldhastigheten begynder at overvinde dets gliden over til siden. Det er forresten et fortvilet middel, som kræver staalnerver og koldt hode. Men uagtet Allen Dale neppe selv var sig det bevisst, var han i fare, en fare som øket for hvert sekund.