United States or Antigua and Barbuda ? Vote for the TOP Country of the Week !


Jeg har snakket med ham og han har kysset mig, og jeg slog ikke til ham jeg hørte paa alt han sa, og jeg slog ikke til ham midt i ansigtet. Jeg er ikke glad i ham det vet jeg nu, og endda har han denne magten over mig. Vet du, at jeg er ræd jeg tør ikke bli, for jeg vet ikke, hvad han kunde faa mig til. Naar jeg tænker paa ham nu, saa hader jeg ham men jeg blir liksom forstenet, naar han snakker.

Vort ansigt, naar det sover, naar det lukker øinene det kan vi aldrig faa se. Er ikke det rart da? Det var min fødselsdag. Idag er det Deres. De blir otteogtyve. Er De glad for det? De som synes, hvert aar, man har levet igjennem, er værdifuldt.» «Jeg sa ikke det.

Bill var dengang bare 10 aar gammel; men da han saa sin far ligge blodig og tilsyneladende livløs paa marken, steg en mands had og hevnlyst op i ham, og idet han saa op paa dem som stod omkring ham, sa han med dirrende stemme: Naar jeg blir stor, skal jeg dræpe dere for dette! Og han holdt ord.

Siden sat de borte ved ovnen og røkte hun i lænestolen, han paa gulvet med hodet i hendes fang. «Kommer ikke Cesca hjem inat hellerspurte han pludselig sagte. «Nei. Hun blir i Tivoli uken utsa Jenny fort og litt nervøst. Helge kjærtegnet hendes ankel og vrist under kimonoens søm. «Du har saa vakre, smale føtter, Jenny aaHan strøk opover den slanke leg.

Du skal ikke være bunden i fjerneste maate til mig gamle mand » «Gert. Jeg er glad for, du blir skilt fra hende. Men det sier jeg dig engang for alle jeg gifter mig ikke med dig, naar jeg ikke kan bli din virkelige hustru. Det er ikke for de aarene, som er mellem os, Gert.

Tankerne kommer pludseligt mig og vedbliver at strømme rigeligt, at jeg mister en Masse fine Biting, som jeg ikke hurtigt nok får skrevet ned, skønt jeg arbejder af alle Kræfter. Det fortsætter at trænge ind mig, jeg er fyldt af mit Stof, og hvert Ord, jeg skriver, blir lagt mig i Munden.

Ånden kommer muligens over mig imorgen, eller kanske allerede inat; det er slet ikke umuligt, at den kommer over mig engang inat, og da blir min Artikel færdig et Kvarter højst. Ser De, det er ikke således med mit Arbejde, som med andre Folks; jeg kan ikke sætte mig ned og istand en vis Mængde om Dag, jeg bare vente Øjeblikket.

HJALMAR. Blir han hjælpeløs? Ja, ja, tal nu ikke om det her. FRU SØRBY. Det nytter ikke at skjule det længer, gerne han end vil. Han blir blind. Blir han blind? Det var da besynderligt. Blir han blind, han også? GINA. Det blir jo mange. FRU SØRBY. Og en kan vel tænke sig, hvad det vil sige for en forretningsmand. , jeg skal prøve at bruge mine øjne for ham godt jeg kan.

Værst blir det nu for dig at finde sligt et stort loftsrum til kaninerne. HJALMAR. Hvad! Skal jeg slæbe alle de kaninerne med mig også? GINA. Ja, gamlefar kan da ikke være uden kaniner, ved jeg. HJALMAR. Det får han sandelig vænne sig til. Der er højere livsgoder end kaniner, som jeg gi' afkald . Skal jeg lægge fløjten i vadsækken til dig? HJALMAR. Nej. Ingen fløjte for mig.

DAGNY. Mit værk er jo alt det, som øvedes, at der blev yppet strid, at Thorolf faldt, at al den forhånelse overgik Gunnar og dig. Alt er jeg skyld i! Ve mig; gode var mine kår; men aldrig blir jeg glad mere efter denne dag. Men før i de fem lange år i al den tid var lykken med dig? DAGNY. Kan du tvivle om det! HJØRDIS. Hm; igår tvivled jeg ikke, men DAGNY. Hvad mener du?