United States or Burundi ? Vote for the TOP Country of the Week !


Jeg stod og overveiet, hvorvidt jeg skulde bestemme mig for en café eller kaffistova, da jeg pludselig blev var en liden grønmalet skorsten som stak op for enden af kaien ude ved Nicolaikirkealmendingen. Da var jeg ikke i tvil længer. Det var en evighed siden jeg havde hilst paa mine venner ombord i «Styggen IIsaa skjæbnen kunde ikke give mig et tydeligere vink.

For Tania var Tanken om at skulle skilles fra Andrey før Tiden forfærdelig hver Dag, de havde tilbage sammen, var for hende en Skat, som, jo længere man nærmede sig Maalet, blev hende mere og mere dyrebar. Andrey derimod følte en saadan Adskillelse næsten som en Lettelse.

Selv når jeg havde den bedste Anledning til det, beholdt jeg ikke mit gode, varme Logi; jeg blev stolt, sprang op ved det første Ord og var Karl for min Hat, betalte Tikroner tilhøjre og venstre og gik min Vej . . . . Jeg gik skarpt i Rette med mig selv, fordi jeg havde forladt mit Logi og atter bragt mig i Omstændighed. Forresten gav jeg den lysegule Fan altsammen!

Raadslagningen tok sin begyndelse næste formiddag og varte i tre dager. Der blev sluttet en høitidelig overenskomst med Satanta, som mot visse ydelser lovet ikke at angripe de hvite, og Sherman drog videre til Bent Fort i Colorado, hvor han efter to dagers raadslagning sluttet en lignende avtale med indianerne der.

Saa faldt det ham ind, at det hele jo kun var en Drøm, og at det saaledes intet havde at sige, om han dræbte Czaren nu det skulde dog gøres om igen. Derved blev han atter helt let til Mode, gik hen til Czaren og hviskede ham ind i Øret: „De er fortabt, hvis De bliver genkendt her. Hvor i Alverden kan De, som lever, komme paa dette Sted?“ „Og De selv da?“ spurgte den anden ligeledes hviskende.

Den eneste trøst var, at den gamle skranglemaskinen til Dick Darling pleiet at holde sligt leven, at man kunde høre den halve milen borte i fint veir. Og en tolder maa have øren saavel som næse. Det blev besluttet at et forsøg skulde der gjøres. Her var intet at tabe og muligens meget at vinde.

Men var han alene med Jenny Winge, blev det altid en ordentlig samtale om solide ting. Undertiden syntes han det var litt kjedelig med disse alvorlige diskussioner om abstrakte materier. Men oftest likte han at snakke med hende, fordi samtalen fra mere almindelige forhold gled over paa hans egne personlige.

Og øjeblikkelig rev hun sig ud af mine Hænder, råbte Godnat, stakåndet, hviskende, vendte sig og løb opad Trappen, uden at sige mer . . . . Portdøren faldt i. Det sneed end mer den næste Dag, en tung, regnblandet Sne, store våde Dotter, som faldt ned og blev til Søle. Vejret var råt og isnende.

Denne overtro spredte sig fra stamme til stamme, og den blev hævdet saavel av Yaquierne i Mexico som av rødhudene i Nord-Alaska. Medicinmændene pustet til ilden. Der blev foranstaltet hellige fester og danser og særlig Siouxerne gik med liv og sjæl op i dette religiøse vanvid.

Han smilte saa kjæften gik helt op til ørene, saa lykkelig som om han havde arvet, og ikke som om han havde lagt ud hundredeogfemogseksti blanke kroner paa det værste hunafskum som nogensinde har traadt Bergens gader. Og jentungen smøg sig omkring ham som en slange og onkeldicket ham til han blev skrubtosket. Aa det var værre end en filmens dronning i et appachedrama.