United States or Bhutan ? Vote for the TOP Country of the Week !


De talte frit og utvungent sammen; men da de øvrige var gaaet, og de to blev alene, følte de begge en Slags Generthed. Andrey brændte af Længsel efter at høre noget om Tania, men kunde ikke faa sig til at spørge, og Georg syntes med Overlæg at undgaa at nævne den unge Piges Navn.

Strax vi kjendtes uden Gjetning. «Tak for sidstvar første Ord, som paa eengang Begge foer med et Haandtag over Læben, fast, somom det var vor Stræben at faae første Hilsen kvalt; og det næste Ord, som faldt, var samtidigen: «hvorhen gjælder hjemad det min Ven?» « Cowes, Cowes, Cowes! » hørtes som fra samme slagne Strenge, i det samme Aandedræt; og det varte ikke længe før vi Begge overførtes paa en Snekke maagelet.

Helge sa jeg forstod ham ialfald saa at dere var blit enige dere syntes begge, dere passet ikke til hinandenJenny tidde. Nu hun hørte en anden si det, var det som hun maatte protestere. Hun hadde ikke rigtig begrepet det før at det var forbi.

Det er åbenbart benyttelsen af kæmpevisernes versemål i begge stykkerne, som har foranlediget den. Men hos mig er sprogtonen en ganske anden end hos Hertz; diktionen i mit stykke har et ganske andet klangpræg end i hans; over det rytmiske i mit stykke vifter en let sommerluft; over det rytmiske hos Hertz ruger der høstvejr.

Ve os begge; Sigurd, hvad har du gjort! Jeg gjort? Hvad fattes dig? HJØRDIS. Og alt det siger du mig nu! Men nej, det kan ej være sandhed! SIGURD. Det er sidste gang vi tales ved; hvert ord er sandhed du skulde lære at dømme mig mildere, derfor måtte jeg tale nu! Hjørdis! Bryd dig ikke om mig! Du! Ja Sigurd, jeg har elsket dig, det skønner jeg nu.

Sig mig, mens fjernt fra bygden jeg vandred, har også hun sig stærkt forandret? Er det i kongens gård slig høvisk tale man lærer? I minder mig om, hvordan tiden tærer GUDMUND. Margit, hel vel mine ord I forstår. Engang var I mig begge blide; I græd, da jeg skulde fra bygden ride; vi loved at holde som søskende sammen i fryd og i ve, i nød og i gammen.

En sydstatsspeider, som vendte tilbake fra en rekognoscering, kom tilsyne paa veien like foran ham. Begge fyrte samtidig. Sydstatsmandens hest steilet og faldt, mens Bill galoperte videre. Endnu en tid fortsattes det vilde ridt, men Bill holdt sine forfølgere stangen. Endelig støtte han paa et kompani blænkere av nordstatshæren og var nu i sikkerhet.

Da gav han ikke efter paa den maaten for sin lyst til at være sammen med dig. Skjønt . Han snakket ogsaa til mig om, at vi burde bort bort her fra byen begge. Jeg vet ikke . Er det ikke han, som har sat dig paa dette at reise ?» «Dette her med at reise til Holmestrand fandt jeg paa selv. Men han snakket om igaar, at vi burde ikke bo her i byen, naar naar vi giftet os »

Longley og Sir Ralph stod nu begge ved en av sidevinduerne for ikke at skygge for Dale i det kritiske øieblik under landingen. Takene paa skolebygningerne var ret under føtterne paa dem. „Se,“ hvisket Sir Ralph for ikke at forstyrre Dale; „bestyreren har sikkert faat mit telegram, siden han har faat alle gutterne ut paa terrassen for at vente paa os. Og alle lærerne ogsaa!“

Endelig rejser jeg mig atter op i Sengen, griber mig med begge Hænder om Hovedet og siger: Nej, det er jo det, som netop er umuligt, at lade det betyde Emigration eller Tobaksfabrik! Havde det kunnet betyde noget sådant som dette, vilde jeg for længe siden have bestemt mig herfor og taget Følgerne.