United States or Estonia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Det var her, at Buffalo Bill fik vite, at den kriger, han hadde dræpt i den mindeværdige tvekamp, var Gule-Haand, en søn av gamle Skaaret-Næse, som var en av Cheyenne’ernes ledende høvdinger.

Men da flere kurerer i den sidste tid var blit dræpt paa denne ruten, var det ham umulig at faa nogen av sine egne speidere til at paata sig hvervet. Bill tilbød sig atter som frivillig og efter nogen faa timers rast fortsatte han sit ridt til fort Dodge. Med bare en times ophold underveis, da han skiftet hest, naadde han sit bestemmelsessted.

Sittende-Okse, hans søn Kraake-fot og fem-seks andre indianere blev dræpt, mens seks mand av politiet mistet livet. Snart efter fandt kampen ved Wounded-Knee i Syd-Dakota sted, hvor et halvt hundrede soldater og flere hundrede Sioux-indianere faldt.

Andre forsvarte sig saa godt de kunde, men blev skutt ned eller splittet som avner for vinden. Omkring 150 blev dræpt, og general Carr tok et rikt bytte, deriblandt 800 hester og muldyr. Man visste, at der befandt sig to hvite kvinder i leiren, begge svenskfødte, Mrs. Weigel og Mrs. Alderdise, som indianerne hadde bortført efter først at ha myrdet deres familie.

Han maatte altid være paa post mot indianerne og hadde utallige kampe at bestaa med dem. Troppene, som bevogtet jernbanelinjen, hadde ordre til at ile ham tilhjælp, saasnart de saa røksignaler stige op i den retning, hvori han var redet ut. Men de kom ofte for sent, og ikke mindre end fem av hans mænd blev dræpt i den tiden, da han var jæger for U.P.-banen.

Men indianerne holdt to av de fiendtlige detachementene fast, og da han selv i spidsen for det tredje stormet leiren, skjøt de røde krigere i tusenvis op av jorden omkring ham, og trods tapper motstand, blev han og hans 260 soldater dræpt og skalpert til sidste mand. Søn av Regn-i-Ansigtet, Buffalo Bills gamle lekekamerat fra fort Laramie, dræpte med egen haand general Custer.

Bill kunde saa av driften vælge sig ut de feteste og fineste eksemplarene og skyte dem ned i ro og mak, mens de stormet forbi ham i sin ringgalop. Naar han hadde dræpt saa mange, han ønsket, kanske bare nogen faa, undertiden op til et halvt hundrede, holdt han op med at skyte og gav resten leilighet til at flygte.

De to McCarthyer var erfarne folk og lot sig ikke overrumple. Indianere! ropte de. De har dræpt gjæterne og jaget kjørene fra hverandre. Skynd dere bak vognene! Mændene sprang straks bak vognene og la geværene til kindet. Da indianerne kom stormende paa hestene sine, blev de møtt av en saa velrettet kuleregn, at de hurtigst mulig vendte om igjen.

Den lange og besværlige reise foregik i de saakaldte prærieskonnerter, store, brede lastevogner med et halvbueformet tak av teltlerret over sig, trukket av flere spand okser. Bill, som var otte aar gammel, blev næstkommanderende. Hans eneste bror var blit dræpt ved et fald med hesten, og Bill følte sig allerede som en slags beskytter for sin mor og søstrene.

Først gav Buffalo Bill og de amerikanske officerer en opvisning for at lære sine gjester, hvordan man red sin hest ind paa siden av bøflene og fældte dem ved et skud enten gjennem lændene eller under hjertet. Særlig general Custer, som senere blev dræpt av indianerne i den store massakre ved Little Big Horn, utmerket sig under denne opvisning, som en sjelden flot og dristig rytter.