United States or Denmark ? Vote for the TOP Country of the Week !


En stund efter kunde man se to lykkelige mennesker gaa ned over landeveien fra Glenfield kirke. Det var pastor Reierson og den unge Martin Warnes. Den næste dag, søndag, holdt pastor Reierson sin avskedspræken i Glenfield menighet. Der var mange folk samlet.

Og da vinteren stod for døren, vilde han gjerne reise saa snart som mulig, helst først i november, det vil si, om tre a fire uker.“ Efterat pastor Setun hadde gjort tillysningene, stod Martin Warnes op og bekjendtgjorde opbyggelsesmøte og bønnemøte hos N. B. Olson den paafølgende onsdag aften.

Han kom til Glenfield og hadde møter de to sidste dager av december og den 1ste januar. Studentene Warnes og Edvard Skarping tok nu fat og hjalp evangelisten under møterne og Malinda Anderson var med og sang. Det var rent en lyst at se disse tre unge arbeidere side om side med den gamle erfarne Herrens tjener. Et mindeværdig møte blev det nyaarsaften.

Efter møtet kom han frem og talte med Martin Warnes. „Hvor mange har De omvendt?“ sa Youngberg. „Aa, vi holder ingen folketælling,“ sa Martin. „Ja, men De har dem vel til at række op haanden,“ sa Jack. „Nei, vi har ikke gjort det,“ sa Martin. „Det var da rart,“ sa Jack. „Der borte i Rutherford hvor jeg var, hadde vi alle til at række op haanden som vilde bli frelst.

Nu hændte det, at mens student Warnes og nogen av menighetens diakoner holdt opbyggelsesmøte hos N. B. Olson den onsdag aften, var W. U. Nelson og Jeremias Bustad borte hos John Asber og ordnet med den omtalteprogressive suppertil indtægt for pastor Setun, før han skulde reise.

Han oplyste ogsaa at næste søndag vilde student Warnes ogsaa bli hjemme, saa disse to studenter skulde nu hjælpes ad med opbyggelsesarbeidet. Saa opløstes forsamlingen. Det var den første gang at W. U. ikke hadde blandet sig op i bekjendtgjørelserne. Den dag sat han langt nede i kirken og gik ut ganske ubemerket.

Martin Warnes hadde forresten let for at snakke, og da han nu hadde faat samtalen igang, gik det ganske let. „Jeg har tænkt meget paa Glenfield menighet i det senere,“ sa han. „For det første har jeg tænkt paa menighetens ansvar likeoverfor de prester de har hat i sin midte, særskilt da den maate hvorpaa de har behandlet dem.

Pastor George Lewis, som nu vikarierte i Ottawa menighet, mens pastor Carl Johnson var i Europa, holdt en kort tale. Det som imidlertid for Glenfield menighet var mest interessant var et vidnesbyrd fra student Martin Warnes og et fra Miss Malinda Anderson. Martin hadde nu tilbragt to aar i den forberedende avdeling ved presteskolen og Malinda hadde været ved bibelskolen i Belgrade, Iowa, i to aar.

Petter Hendrickson stod op efterpaa og sa, at naar student Warnes nu blev hjemme i menigheten et par uker, burde man benytte anledningen og ha saa mange møter som mulig, og bad alle som hadde anledning at komme til møtet. Men da kunde ikke W. U. holde sig længer. Han stod op og med megen myndighet spurte om menigheten ikke hadde hørt at presten hadde resignert og vilde reise ganske snart.

Med ett gik tanken over paa møtet dagen før, og paa de alvorlige sandheter hun hadde hørt. Hun gik igjennem prækenene og kom til eftermiddagsmøtet og vidnemøtet. Hun visste ikke hvorfor, men hun kom uvilkaarlig til at tænke paa Martin Warnes og hans kraftige vidnesbyrd. Tænk hvilken kjæk ung mand han er blit. Hvilken kraft han vil bli for Guds sak om han naar frem til at bli prest.