United States or Samoa ? Vote for the TOP Country of the Week !


Beretningen om den forlorne søn viser os +Guds store naade imot et ulydig barn+. Han talte først om Guds naade imot barnet hjemme i faderhuset. Hvor stort at Herren tok os til barn i daaben, og hvor godt vi hadde det mens vi stod i vor daabspakt var hjemme hos den himmelske far.

I et brev til mig har Nils Lykke nævnt det som et held at kunne komme ind i vor slægt; og jeg vil være ærlig at tilstå, at jeg virkelig et øjeblik gav mig til at tænke over sagen. OLAF SKAKTAVL. Nu, ser I vel! FRU INGER. At knytte Nils Lykke til min æt, var jo et mægtigt middel til at forlige mange uenige her i landet.

Vi, vi har ikke den selvagtelse, og desuten er vi saa dovne, saa vi aldrig for alvor er besluttet paa, at vi selv vil skape vort liv og vor lykke ved at arbeide og kjæmpe for det. Hemmelig gaar vi alle og haaber paa, at en mand skal komme og forære os lykken saa vi slipper at anstrenge os for den.

STATILIUS. Ja, du har ret; vil jeg og engang som gammel hærdet kriger MANLIUS. Véd du da visst, at skæbnen har for dig bestemt en alderdom? STATILIUS. Nu hvorfor ikke det? Hvad bringer dig disse anelser? Er noget uheld hændt? MANLIUS. Du mener vel, vi intet har at frygte, unge dåre? STATILIUS. Vor hær er stærkt forøget MANLIUS. Såre stærkt, med rømte slaver og med fægtere

At vi gaar saa rolig,“ sa Sir Ralph. „Jeg hadde trodd at vi maatte rulle en smule. Men ikke spor av det heller. Støtt som hjemme i stuen vor gaar

Hvordan kommer I ? NILS LYKKE. til at modtage budsendelser frå Peder Kanzler? Det undrer eder nok? NILS STENSSØN. Ja, jeg skal ikke nægte det. Han har altid nævnt eder som vor bitreste avindsmand NILS LYKKE. Og derfor mistror I mig? NILS STENSSØN. Nej, det just ikke; men . ; fanden måtte gruble! NILS LYKKE. Det har I ret i.

«Vet du, at mine forældre er blit skiltspurte han pludselig. Hun nikket. «JaHan lo litt. «De holdt jo sammen for vor skyld i det længste. Gik der og gnuret og gnusslet mot hinanden som to møllestener, til alt vort var malt til pulver imellem dem. Nu var der vel ikke mere, som kunde males istykker saa stanset møllen . Aaja. Jeg husker, mens jeg var gut.

« Det er det da, ser dusa han pludselig. «Der var jo engang noget med far og en dame. Jeg var tolv aar da. Jeg vet jo ikke, hvor meget der var i det. Men mor . Aaja, det var en fæl tid. Det var bare for vor skyld, de blev sammen det har far selv sagt engang. Vorherre skal vite, jeg takker ham ikke for det.

Ah, når jeg ser mod staden hist, det stolte, det rige Roma, og den uselhed og det fordærv, hvortil det længst er sunket, fremtræder klart som solen for mit syn, da råber højt en stemme i mit indre: vågn, Catilina; vågn, og vord en mand! Ved mindste lyd fra virklighedens rige de flygter ned i sjælens stumme dyb. AMBIORIX. Se hist vor rejses mål! Se Romas mure! Mod himlen står det høje Kapitol.

Og vi blir det mere og mere bestandig ikkesandt naar vi nu forandrer os, saa er det jo bare, at vor kjærlighet vokser? Det er da ingenting at være ræd for? Vi er blit to glade mennesker det er forandringen.