United States or Burkina Faso ? Vote for the TOP Country of the Week !


Det være svoret ved min faders navn og ved min moders minde ! Furia, hvad fattes dig? Dit øje flammer vildt, og marmorhvid, som ligets, er din kind. FURIA. Jeg véd det ikke selv. En ildflod strømmer igennem mig. Sværg! Sværg din ed til ende! CATILINA. Udøs, I vældige, denne isse al eders harm, og lad jer vredes lyn mig sønderknuse, hvis min ed jeg bryder: en dæmon lig jeg skal forfølge ham!

Thi den Taarnenes Betvinger, stolte Slægters Overlever, Han, som sine Fænniker, op ad Murens Steilhed stegen, trædende paa døde Grever, fra Ruinens Tinder svinger, ikke nogen Anden er, end det gamle Englands egen odelsbaarne, symbolvalgte, dunkelgrønne, evigen ungdomlig-skjønne Efev, voxet vildt afsted: Englands stolte Eges kaarne trobevarte Kjærlighed, Planteverdnens Ganymed.

De kunde sagtens noget skriveri deroppe også. Og her har De jo ingen verdens ting, som kan hygge Dem og kvikke Dem op. Har jeg ingen verdens ting, som ! GREGERS. Ja, De har Hjalmar; men han har jo sine igen. Og en mand som De, der altid har kendt sig dragen til det, som frit og vildt er Hjalmar, nu skal han se det! HJALMAR. Nej men, far, er nu det værdt? Det er jo mørkt Lad mig slippe frem.

Flygt, hvis du kan, endnu i denne time! Ad alle veje kommer fiendens hær; din lejr omringes, Catilina! CATILINA. Fat dig; du taler vildt. Har rejsen rystet dig ? CURIUS. O, nej; men frels dig mens det end er tid! Forrådt! Hvad siger du? CURIUS. Forrådt bag venskabs maske! CATILINA. Nu du fejler; de vilde venner er mig tro som du. CURIUS. O, ve dig da for dine venners troskab!

Da hun brast ut i graat, vildt og skjærende, tok han om hende, og han la sin haand om hendes kind, mens hun blev ved at hulke ind til hans skulder. Hun gav sig til at fortælle, mens de stod slik. Engang saa hun op i hans ansigt det var ganske blekt og fortrukket saa graat hun paany. Da det var over, løftet han hendes hode et øieblik: «Herre Jesus, Jenny har du hat det slik! Jeg begriper ikke »

Deres bestemmelsessted laa godt og vel 150 miles vest for Leavenworth, og de naadde frem uten noget uheld. Egnen var rik paa vildt: bæver, oter, ilder, vildkat o.s.v. foruten bjørn og ulv. Indianere hadde de ikke set spor av, saa de betænkte sig ikke paa at slaa op sit hovedkvarter her.

Den gode Dame i anden Række Præsidentens Frue besvimede, og Officeren, der kommanderede Fangeeskorten, og som personlig kendte hende, ilede til med en Karaffel Vand; men den unge Pige i den blaa Silkekjole træder barsk i Vejen for ham og stiller sig beskyttende hen foran Damen, idet hun raaber: „Rør hende ikke!“ og saa bydende er hendes Stemme og saa vildt flammende hendes mørke Øjne, at han uvilkaarligt trækker sig tilbage, medens hun roligt tager et Glas Vand fra Dommerbordet og vender sig til den besvimede for at yde hende Hjælp.