United States or India ? Vote for the TOP Country of the Week !


ELINE. Min moder, I er besynderlig. O, ja, jeg véd nok, det er min ukærlige færd, som har fortørnet eder. FRU INGER. Visst ikke, kære Eline! Du er en lydig datter. Du har lukket ham ind; du har hørt hans fagre ord. Jeg fatter tilfulde, hvad det har kostet dig; thi jeg kender jo dit had ELINE. Men, min moder ! FRU INGER Stille! Vi har mødt hinanden i vore anslag.

Det var næsten, som hun skulde være en liten smule trist. En dag spurte han, om hun ikke var rigtig frisk. «Frisk jo det er jeg da. Hvorfor det?» «Nei jeg vet ikke jeg synes, De er blit saa stille, frøken WingeHun hadde netop tændt lampen og han saa, hun blev rød: «Jeg blir kanske nødt til at reise hjem snart.

Det var slet ikke sagt, at jeg kunde beholde en Slurk Vand heller; min Mave tålte ikke længer nogen Ting, jeg følte mig endog kvalm af det Spyt, jeg gik og svælged ned. Men Knapperne? Jeg havde slet ikke forsøgt med Knapperne endda? Da stod jeg plat stille og gav mig til at smile. Kanske blev der alligevel en Råd! Jeg var ikke helt fordømt!

«For for din skyld, mener jeg. Det er ikke rigtig av mig mot dig .» «Jo Jenny. Tror du, jeg tænker mindre paa dig, naar jeg ikke ser dig. Jeg ønsker jo bare at se dig snakke med dig prøve at være litt for dig faar jeg lov? Aa, faar jeg lov ?» «Jeg vet ikke, Gert jeg vet ikke. Aa kjære dig, gaa da du maa gaa nu jeg orker ikke det er saa vondt kjære gaaHan reiste sig stille. «Saa gaar jeg.

Da han kom op igjen, laa hun og saa ut med vidaapne øine. Men hun lukket dem under hans stille, ærbødige kjærtegn og smilte litt. Saa slog hun armene om ham og klynget sig til ham. Den svake violparfume, han brukte, kjendtes saa mild og frisk. Og hun nikket litt, da han spørgende løftet hende op.

Det var allikevel rart og stemningsfuldt med denne stille gudstjenesten før daggry. Gram fulgte spændt hver bevægelse av presten deroppe ved alteret. Korgutten hængte et hvitt klæde med guldkors over hans skuldre. Nu tok han monstransen fra skapet over alteret, snudde sig og viste den frem i lyset. Gutterne svinget med røkelseskarrene; litt efter sivet den skarpe, søtlige røk utover til dem.

Der var stille kirkesti; mig tyktes, at fuglene lytted i li, at lærken daled og gøken taug, og at det svared fra fjeld og haug. MARGIT. Bliv ved! Fuldt vel jeg kendte den dejlige sang; Gudmund har sunget den mangen gang; Gudmund har sunget den mangen kveld, og alt, hvad han har sunget, det mindes jeg vel. MARGIT. Og du tror, det skulde være ? SIGNE. Jeg véd det visst!

Siden vi er enige om, at vi vil bli sammen altidHelge kysset stille hendes haand. «Naarhvisket han om en stund. «Naar du vilsa hun like saa sagte og fast. Og igjen kysset han hendes haand. «Gid det hadde gaat an, at vi giftet os hernede dusa han om litt i en anden tone. Hun svarte ikke, bare strøk over hans haar. Helge sukket litt: «Men det gaar jo ikke an.

DAGNY. Ja, men du ØRNULF. Jeg? Jeg fryser ikke. DAGNY. Du har intet spist idag; vil du ikke ind? Natverdsbordet står rede. ØRNULF. Lad natverdsbordet stå; jeg er ikke sulten. DAGNY. Men at sidde her stille; tro mig, det bader dig ikke; du er lidet vant til det. ØRNULF. Vel sandt; der er noget, som klemmer mig for bringen; jeg kan ikke trække vejret. Ophold.

Til sidst kunde hun ikke længer udholde at høre paa denne lidenskabsløse, kolde Stemme. „Ti stille!“ raabte hun. „Hvad kommer Czaren og alle jeres Lumskerier mig ved?“ „Tania dog!“ udbrød han i maalløs Forbavselse. Hun slog fortvivlet Hænderne sammen over Hovedet. Hvor kunde hun dog være saa grusom at tale saaledes til ham i et Øjeblik som dette?