United States or Luxembourg ? Vote for the TOP Country of the Week !


De var en mynt ifra et fremmed rige, blev her beregnet efter anden kurs, var neppe gangbar i en kvik diskurs om vers og smør og kunst og mer deslige. Da just som frøken Skære havde ordet Mens kæresten stod bag, som ridder bold, og bar sin hat armen lig et skjold

Min moder er god; alle mennesker er gode; jeg bærer ikke længere nag til nogen, undtagen én. NILS LYKKE. Undtagen én? ELINE. Ak, det er en sørgelig fortelling. Jeg havde en søster NILS LYKKE. Lucia? ELINE. Kendte du Lucia? NILS LYKKE. Nej, nej; jeg har kun hørt hende nævne. ELINE. Også hun gav sit hjerte til en ridder. Han bedrog hende; nu er hun i himlen. NILS LYKKE. Og du ?

Der var noget usædvanlig ridderligt i hans Karakter, som bedst mærkedes i hans Forhold til Kvinder. Der var altid en, for hvem han sukkede, men som en sand Ridder var han til enhver Tid rede til at tjene en hvilken som helst anden Kvinde, der trængte til Beskyttelse, og ingen var ham mere hengiven end Zina. Atter i St. Petersborg. Hovedstaden var i Festdragt, da Andrey atter betraadte dens Gader.

Sig mig kun ét: Hvorfor går I endnu med disse blomster? Hvad vil I med dem? NILS LYKKE. Disse? Er det ikke en stridshanske, som I alle kvinders vegne har tilkastet den onde Nils Lykke? Skulde jeg ikke tage den op? Vi sés ikke mere; thi endnu før daggry er jeg afsted. Jeg byder eder altså mit farvel. ELINE. Og jeg skænker eder mit, herr ridder!

I mente nok, at denne stygge hemmelighed var begraven med hende; men hun har sagt mig alt. En høvisk ridder havde vundet hendes hjerte. Han vilde ægte hende. I vidste, at det gjaldt hendes ære. Men I blev ubøjelig, og eders barn måtte . I ser, jeg véd det alt! FRU INGER. Alt? har hun vel også sagt dig hans navn? ELINE. Hans navn? Nej; hans navn har hun ikke sagt mig.

Barmhjertigt lyttede jo det til Negren, som i Lænken stønner? og Du, iblandt dets bolde Sønner, ham at befri var ogsaa dragen Du syntes mig til Ridder slagen for arme Brødres Frihedsret. Og derfor hvad Begeistringen og Britterindens Stolthed talte, medeet i heden Graad sig kvalte, og Englands Priis i Taareflommen blev til et hulkende Velkommen: «Velkommen, Francis , hjem igjen

ELINE. Herr ridder, hvis det er derom I agter at tale, NILS LYKKE. Jeg agter at tale derom, alene for at undskylde min færd. Ikke af andre grunde; det sværger jeg eder.

Knut Alfsøn havde med sit sværd kløvet mangen pande; og dog var hans egen rolig som et barns. Jeg vil være virksom både dag og nat. Og om en måned om en måned kommer min søn til mig Herefterdags vil jeg have mange lys i stuen. Å, de skruer låget til kisten derinde. Dengang jeg var barn, fortalte de mig eventyret om ridder Åge, som kom med kisten sin bag.

Kanhænde den tid endnu kan komme, da I vil mindes den fremmede ridder uden had og uden harme i sjælen. , , misforstå mig ikke! Jeg mener ikke nu straks , men engang , senere hen i tiden. Og for at gøre eder dette mindre svært, og da jeg nu engang er begyndt at tale åbenhjertigt og ligefrem med eder, lad mig sige jer ELINE. Herr ridder ! Men vær I fuldkommen rolig.

Her kedes jeg tildøde af smålig kiv; gennem verden går der et bølgende liv; Gudmund vil jeg følge med skjold og med bue, dele hans fryd og mildne hans kummer, vogte hans fjed og værge hans slummer; alt folket skal undrende stå, når de skue den bolde ridder og Margit, hans viv. Hans viv! Send mig din fred, som læger og svaler. Og dog ? Hvem véd?