United States or Netherlands ? Vote for the TOP Country of the Week !


Men den svandt i næste Blik snelt som Smedens Funker funkle, slagne ifra Malmen rød ud i Nattens mørke Skjød; og saa hilste han igjen venligt paa hver gammel Ven venligt nok, dog saa omtrent som en Løve eller klog alvorsfuld Newfoundlandsdogg vilde murre, naar dens bløde Pelts en Megetvelbekjendt i det varme Solskin klø'de.

Derpaa saa de dem langsomt forsvinde i retning ned mot byen. Imidlertid fik Dale heldt nogen draaper konjak i Longley, og løste paa snippen, mens gutterne gned hans hænder og føtter. Der kom snart litt farve i kinderne, og han begyndte at puste dypt og regelmæssig. Nu aapnet han øinene og saa sig forvildet om. „Alt i orden nu,“ sa Dale, „lig bare rolig og prøv at sove igjen.“

«Hvad er dette for narrestreker, Jonas. Sæt mig iland, hører du. Jeg har det travelt og har ikke tid til ablegøier nu.» «Ikke jeg heller. Det haster med skuderne, ved du. Og desuden er det bedst, du følger med og passer paa, at der ikke forsvinder to ton kul fra dem underveisRatje smilte bredt og tilfreds. Der gik et lys op for Trumpen.

Er Deres Venner saa med Dem?“ „Ja! alle tre! To Mænd og en Dame. Jeg forlod dem hos Foma. Vi ønsker at være paa den anden Side i Morgen tidlig. De har vel ordnet alt fornødent?“ „Ja, alt er klart. Klokken otte i Morgen er de derovre uden mindste Vrøvl. Men

Ved Jupiter, det gjør det!“ ropte Dale. „Det ser ut som en stang, ikke sandt? Du tænker nok paa at vinde det mikroskopet du, Tony? Men la os gaa bort og se hvad det

Og der kom lystseilere til moloen og besøk fra byen og om kvelden var der dansemusik paa badehotellet og fuldt av spaserende i den lille furuplantage utenfor, hvor Jenny hadde ligget tidligere paa vaaren i det strie græs og lyttet til bølgeslaget og suset av vinden i de forblaaste kroner.

Og saa det, som var endda æklere. Hun var blit alene med Gram et øieblik; da hadde han nævnt, at han hadde været oppe ved hendes dør den eftermiddagen, og at hun ikke hadde været hjemme. «Nei, jeg var ikke paa atelieret den daghadde hun svart og var blit blodrød i det samme.

Første Gang ifra hint Møde, dengang Lugen op blev sprængt, Ynglingen, forlængst alt tænkt mellem Albatrossens Døde, i Barkassen traf jeg paa, hvori fra St. Hellens begge vore Skibes Halvbesætning skulde ifra Borde lægge og iland i Portsmouth gaae.

Jenny skjendte saa paa mig hun sa, det var min egen skyld, og det var det kanske ogsaa.» «Jeg synes, frøken Winge skjender noksaa meget paa Dem, jeg. Hun er en streng mama, later det til?» «Nei Jenny? Bare naar jeg behøver det. Gid nogen hadde gjort det før» hun sukket. «Men det har de altsaa ikke, desværreHelge Gram følte sig let og fri, som han gik der med hende.

Heggen blev staaende med den sammenklappet og saa forbauset paa hende. Saa vendte hun ansigtet bort: «Ja du kan forresten gjerne se . Jeg forsøkte bare at tegne gutten en dagHeggen bladet langsomt. Jenny hadde sat sig i sofaen som før. Han saa en stund paa de smaa blyanttegninger av det sovende spædbarn. Saa la han varsomt boken fra sig.