United States or Bahamas ? Vote for the TOP Country of the Week !


LENTULUS. Hvorledes, Catilina, du vil ændre din levevis? Ha-ha; du spøger vel? CATILINA. Det er mit alvor, ved de store guder! CETHEGUS. Nu, er ingen udvej med ham mere. Kom, Lentulus; vi melde de andre, hvad svar han gav os. Vi vil finde dem i muntert gilde hist hos Bibulus. CATILINA. Hos Bibulus? Hvor mangen lystig nat jeg sværmet har hos Bibulus med eder!

Sir Ralph ropte pludselig: „Nu har mændene paa monoplanet set os! Det ser jeg paa deres bevægelser. Men jeg tror ikke de vilde har faat øie paa os. De maa være altfor optat av sin nye angrepsplan til at ha faat tid til at se

FRU SØRBY. Ja, vi har kendt hinanden i mange år. Det kunde såmænd engang ha' ble't til noget af hvert imellem os to. GREGERS. Det var sagtens godt for Dem, at det ikke blev. FRU SØRBY. Ja det De nok sige. Men jeg har altid ta't mig i vare for at efter indskydelser. En kvinde kan da ikke kaste sig rent væk heller.

«Kjære lad være at blande dig op i det, som angaar os her i huset da Aagotskar Helge av. «Ja da, ja da. Jeg trodde bare naaja, det kan være det samme.» «Ja det vet gud det kanFru Gram kom ind og tændte lampen. Jenny saa næsten ræd paa hendes lukkede, hatefulde ansigt, som den anden stod der og stirret ut for sig et øieblik med de haarde, gnistrende øine.

Tony blev rød; og da Jack fortalte at det var Tony som hadde gjort det, fik han ros av sin far. Likeledes Jack, som Tony fortalte hadde hængt sig fast i armen paa den manden som vilde slaat Kerr. „Jeg tænker vi var kloke som tok Jack og Tony med os, jeg,“ sa Dale. Sir Ralph sa at han virkelig var stolt av gutterne sine. Men der var altsaa farer. De fik nok se til at være forsigtigere.

Formanden besteg da prækestolen. Han var en forholdsvis ung mand med rank holdning og rundt ansigt; men med et glimt i øiet som blev til lyn naar han begyndte at tale. Hans tekst var Salmen 90, 1, „Herre, en bolig har du været os fra slegt til slegt.“ Han sa det var Mose bøn da han stod ved enden av sit livsløp. Han saa tilbake paa de aar som hadde faret forbi.

Men han var fremdeles like ubevægelig og korrekt alvorlig. „Godt.“ Sir Ralph var litt kort. „Telefoner til garagen efter hr. Dales bil, og la os saa faa nogen flere cigarer.“ „Øieblikkelig, Sir.“ Og tjeneren trak sig langsomt og aldeles fattet tilbake.

Du maa huske paa at Schultz hadde ikke nogennøkkelda han kom til øen, som vi har,“ sa Sir Ralph. „Han har naturligvis maattet forsøke sig frem med litt av hvert, og her har vi ett av hans forsøk. Men én ting vet vi med visshet, at han ikke fandt skatten, tiltrods for al sin graving og leting, ellers vilde han ikke ha stjaalet tegningerne fra os og bygget den flyvemaskinen.“

Og hvis dere vover dere inden skudvidde av os efter dette, det være sig under hvilketsomhelst paaskud, vil det være signalet til at vi skyter. Og nu vil vi ikke længer besudle os med at underhandle med dere. Gaa ned, Dale, og vær saa snild at la os komme avsted. Jeg vil bli staaende her og holde vakt til vi er vel igang. Og De, Longley, skyter paa dem øieblikkelig, naar jeg gjør tegn med haanden.“

Nu kom ogsaa Kerr frem og fik sine fortjente komplimenter. Han la ansigtet i sine mest smilende rynker, og forlangte ogsaa sin cigaret. „Disse motorerne vil vi ikke faa stort bryderi med,“ sa han rolig; „de vil gi os al den kraft vi behøver.“ „Hvem vil saa gaa iland?“ spurte Dale leende. „Se bare ut,“ ropte Sir Ralph, „hele flyvemaskinen er beleiret av en bande med gutter.“