United States or Antigua and Barbuda ? Vote for the TOP Country of the Week !


Bare skipperen og styrmanden blev igjen paa dækket; men nede i maskinrummet holdt de paa hele natten at udbedre den skade, som maskinmesteren paastod at der fandtes. Andenmaskinisten mente rigtignok, at det hele var noget forbistret tøis; men han var ung og uerfaren. Saasnart der blev rolig ombord blev der stukket en stor gummislange ud gjennem sideventilen fra salonen.

En tyv i natten. „Simmonds, hvad i alverdenSir Ralphs stemme var bydende, og hans skarpe graa øine saa forbauset spørgende paa ham. Men tjenerens ansigt viste bare den mest uttryksløse høflighet idet han traadte frem foran portieren. „Undskyld at jeg skræmte Dem, Sir.“ Stemmen var aldeles rolig. „Jeg kom just for at spørre om det var noget De manglet.“ Sir Ralph saa igjen granskende paa ham.

Men der var ingen Nøgle i Døren, og jeg rejste mig op; der var intet Håb mer. Da blander pludselig min Værts Røst sig med Konens. Jeg blev forbauset stående. Den samme Mand, som nylig havde truet mig, tager underligt nok mit Parti. Han siger: »Nej, det går ikke an at jage Folk ud imod Natten, ved du. Der er Straf for det

Da de stod oppe i gangen foran sine værelser om natten, tok han hendes hænder: «Jenny vilde du ikke hellere, jeg skulde sove hos dig inat end ligge alene? Vilde du ikke synes allikevel, det var godt at sovne ind i armen til en, som holdt av dig over alt i verden vaakne slik imorgenHun saa op smilte besynderlig i det gule skjær av voksstabelen: «Kanske inat. Men jeg tror ikke imorgen

Da efterretningen om hans død naadde dit, paabød høvdingene de samme sørgeceremonier, som blir fulgt, naar stammens egne krigere dør. Siouxernes gamle besvergelsessange blev sunget, kvindene jamret sine klager ut i natten, og tilsidst samledes høvdingene og de ældste og røkte i taushet pipen med den avdødes aand. Underwood & Underwood.

Støjen var allerede begyndt at lyde i Gaderne og lokked mig ud; dette tomme Værelse, hvis Gulv gynged op og ned for hvert Skridt jeg tog henover det, var som en gisten, uhyggelig Ligkiste; der var ingen ordentlig Lås for Døren og ingen Ovn i Rummet; jeg plejed at ligge mine Strømper om Natten, forat dem lidt tørre til om Morgenen.

Jeg ved ikke; men det ved jeg, at hendes bue har været her. GUNNAR. Ja, jeg tænkte det nok! DAGNY. Ti, ti! Fældet ham natten før holmgangen, har hun endda elsket mig. Fader! Se, se! GUNNAR. Hvad er det? EGIL. Deroppe alle de sorte heste ! GUNNAR. Det er skyerne, som ØRNULF. Nej, det er de dødes hjemfærd. Moder er med dem! DAGNY. Alle gode magter! GUNNAR. Barn, hvad siger du!

De var en liten flok skandinaver og et par tyske, som hadde truffet sammen paa en vinkneipe og nu utpaa natten var havnet her i den inderste krok av en skummel kafé. Og selskapet var helt igjennem noksaa paavirket av alkohol og svært uvillig til at efterkomme vertens opfordringer om at gaa det var langt over hans lovlige lukketid, han fik tohundrede lires bøter ja sikkert!

Og min Hjærne begyndte at fable om et stort Råd i Himlen, hvor det netop var bleven besluttet, at jeg skulde vinde, vinde kapitalt ti Kroner for en Føljeton . . . . Blot jeg nu havde et Sted at ty hen til for Natten! Jeg overvejer, hvor jeg bedst skulde kunne stikke mig ind, blir stærkt optagen af dette Spørgsmål, at jeg står stille midt i Gaden.

Og du du blev bjørnens bane! SIGURD. Det blev jeg. I buret var mørkt, som under ravnens vinger; Hjørdis mente det var Gunnar, som sad hos hende, hed var hun af mjøden, hun drog en ring af sin arm og gav mig; det er den , du nu bærer. Og du blev natten over i buret hos Hjørdis? SIGURD. Mit sværd draget mellem os.