United States or Colombia ? Vote for the TOP Country of the Week !


Saan en pave paa prækestolen og fraadser hjemme . Sofie blev ganske hvit sommetider, naar han rørte hende . Og du og jeg. Jeg syntes, det var saa selvfølgelig bakefter, at det maatte gaa istykker, alt det fine, myke lysegrønne mellem os fryse bort i den luften der. Da jeg var reist fra dig dengangen, angret jeg. Jeg gik og vilde skrive men vet du, hvorfor jeg gjorde det ikke?

Men der var ei Tid til daarlig anstrengt Grunden efter Drømmene paa Bunden af min Sjel, naar de ikke uvilkaarlig, som opflydte af sig selv, komme af dens Dybder frem.

«Du var uforskammet uopdragen mot ham, ungen min. Det gaar ikke an slik. Igrunden hadde jeg hat lyst til at be ham hit iaften. Men jeg turde ikke for dig jeg vilde ikke resikere, du skulde være uhøflig mot ham, naar han var vor gjest.» «Det hadde du aldeles ikke resikert. Det vet du godtFransiska var fornærmet. «Husker du den gangen, Douglas var blit med mig hjem til te i Paris

Og desværre flux naar Blunden er med Nattens Timer svunden, lukker den sig over dem som om sine Perler Bundens Musling stærk, af Polypens Arm berørt, hurtigt, hurtigt før Sekundens svage Dødssuk hen er ført, en Passionsblomst liig om sine korsbetegn'te, straalefine Stjerneblommers Underværk.

End Gunnar end Gram nu . Selv Cesca den forkjælede ungen fra et rikt hjem enogtyve aar gammel hadde hun brutt med det hele og siden spinket og slitt sig frem paa sin smule morsarv. Og ensomheten. Hadde hun ikke valgt den selv. Naar alt kom til alt: det var vel saa, at hun ikke hadde været helt sikker paa sine egne evner.

Jeg har snakket med ham og han har kysset mig, og jeg slog ikke til ham jeg hørte paa alt han sa, og jeg slog ikke til ham midt i ansigtet. Jeg er ikke glad i ham det vet jeg nu, og endda har han denne magten over mig. Vet du, at jeg er ræd jeg tør ikke bli, for jeg vet ikke, hvad han kunde faa mig til. Naar jeg tænker paa ham nu, saa hader jeg ham men jeg blir liksom forstenet, naar han snakker.

Men mit Navn, mit Navn, mit eget, «Johnny Johnsonsaadan skreget som naar Glas mod Glas man skjærer, hastig mig tilbagekalder. Op jeg springer ved min Fod segner blegnet Hertuginden.. Blegnet? Nei besvimet.. Kinden farvet var med Sminkens Blod.

I en krok like ved Peterspladsen laa en liten restauration, hvor de hadde spist undertiden, naar de kom fra Vatikanet. Dit gik de. De spiste uten at snakke sammen. Jenny tændte en cigaret, da hun var færdig. Og hun nippet til sin rødvin og gned de duftende mandarinskaller mellem fingrene. Heggen sat og røkte og stirret ut for sig. De var omtrent alene i lokalet.