United States or Norfolk Island ? Vote for the TOP Country of the Week !


N. B. Olson hadde ogsaa skrevet og indbudt Mrs. Reierson til at følge med Reierson hit til møtet, men da hadde Setun skrevet og sagt at naar hun ikke hadde officiel indbydelse fra menigheten, burde hun ikke komme. Han skal ogsaa ha sagt at Mrs. Reierson skulde smukt faa holde sine fingre ut av Glenfield saa længe han var prest her. Var det ikke stygt at tale slik om en gammel syk prestekone?

Og hun kunde ikke puste værelset faldt indover hende paa alle kanter . Hun tumlet ned av sengen, ravet mot døren, op trappen til taket i blinde, til hun faldt sammen paa dens øverste trin . Helge hadde møtt Gunnar Heggen like i det han kom ut av porten. De hadde set paa hinanden mens de begge tok til hatten. Saa var de gaat forbi hinanden uten ord. Men det møtet hadde gjort Helge ædru.

De møtte ham i byen og der fik han herberge under møtet. De to første dage av møtet, fredag og lørdag, var der ikke saa mange folk; men søndag, møtets sidste store dag, var der en masse folk samlet. Paa formiddag var der hedningemissionspræken av missionæren.

Efter møtet kom han frem og talte med Martin Warnes. „Hvor mange har De omvendt?“ sa Youngberg. „Aa, vi holder ingen folketælling,“ sa Martin. „Ja, men De har dem vel til at række op haanden,“ sa Jack. „Nei, vi har ikke gjort det,“ sa Martin. „Det var da rart,“ sa Jack. „Der borte i Rutherford hvor jeg var, hadde vi alle til at række op haanden som vilde bli frelst.

Den søndag aften sat pastor Reierson oppe til langt paa nat og vugget det yngste barn, som var sykt. Mrs. Reiersons helbred var mindre god og lægen hadde sagt, at hun maatte hvile saa meget som mulig. Og mens presten vugget nynnet han paa sangenFor Guds folk er hvilen tilbake.“ Ved røde kors møtet den næste søndag eftermiddag var der mange folk.

Tak og lov fordi jeg er en frigjort sjæl. Pris ske Gud.“ Det la som en dæmper over hele møtet. En fremmed aand var kommet ind.

Og efterpaa nattens rus slog hans stemning pludselig om. Og det som han hadde oplevet, syntes ham pludselig utrolig, ubegripelig. Og uhyggelig. Dette møtet med hende, som han hadde drømt om alle de aar. Hun, som han hadde drømt om. Hun hadde næsten ikke snakket sittet stum og kold. Og saa pludselig kastet sig i hans arme. Vild og gal, men uten et ord.

Setun at der skulde vælges komiteer til at ordne med de forskjellige ting som skulde gjøres. Dette var Mrs. W. U. aldeles imot, men prestefruen var meget paastaaelig, saa hun gik av med seiren, og Mrs. Nelson gik med paa at man skulde vælge komiteer. Da hun imidlertid selv senere i møtet ikke blev valgt ind paa nogen komite syntes hun det var ravruskende galt at vælge komiteer.